1. Jeg har akkurat oppdaget at jeg er optimist. I flere år har jeg nemlig sett på meg selv som realist, av den grunn at jeg ikke syntes at jordkloden var et spesielt okei sted å oppholde seg og fordi jeg for det meste så alt som ikke var bra. Krig, mobbing, sykdommer, slemme mennesker og elendighet. Men så oppdaget jeg plutselig at det er mye bra også. Livet blir litt lettere hvis man klarer å se de små, gode detaljene. Og så liker jeg å tro at alt ordner seg til slutt, selv om det til tider virker helt uutholdelig. Jeg liker å tro. Håper alltid på bedre tider når ting er vanskelig. Å stå opp en morgen selv om det i utgangspunktet ikke virker som noe særlig og likevel gi det et forsøk fordi man håper at det blir bedre etter hvert - det kaller jeg optimisme. Jeg er mer positivt innstilt til det meste enn det jeg har vært på flere år. Prøver i det minste.

2. Bøkene om Harry Potter har fulgt meg gjennom hele oppveksten. Da jeg sto i "Harry Potter & The deathly Hallows" lanseringskø på Jersey sommeren 2007, sa jeg farvel til barndommen min. 

3. Jeg har skrevet dagbok siden jeg var ni år (gjør det fortsatt). Den første var basert på noe som kunne ligne kjærlighetsbrev til en gutt jeg var hodestups forelsket i. Han var noen år eldre og alt for gammel for meg. Likevel håpet jeg alltid at han en dag ville bli like forelsket i meg som det jeg var i ham. Det skjedde selvfølgelig aldri.

4. En periode i livet, på den tiden da jeg var så utroooolig mørk og dyster, satt på rommet med stearinlys og skrev utallige dikt om hvor dritt alt var, gjorde jeg ei drastisk forandring i klesgarderoben - byttet ut alle lyse og pastellfargede klær med sorte og farget håret svart. Svarte skjørt, svart lang kåpe, svart sminke og rød leppestift. I tillegg hørte jeg kun på "alternativ" musikk og foraktet plutselig alt innenfor kategorien pop. Jeg pleide å høre mye på Black Metal, gjerne når jeg tok buss og hadde musikken så høyt på mp3'en at ingen ville sitte sammen med meg.

I dag ser jeg at den daværende klesstilen min var en måte for meg å uttrykke meg på. Jeg hadde det vondt, var sint på alt og gjorde muligens et forsøk på å vise det utenpå. 

5. Jeg har ikke noen former for sertifikat og kan absolutt ikke kjøre motoriserte kjøretøy. Sist gang jeg holdt i rattet på en bil var jeg femten år gammel, satt i den nye dyre bilen til en kamerat av meg, og holdt på å kjøre ned et fotballmål.