Ny uke, nye muligheter. Igjen. Nok en gang. Som alltid, som hver eneste dag. Likevel er det noe eget med mandager: fersk uke, 7 ubrukte dager som jeg kan velge å stå i å gå i møte - både de seierne og nederlagene som kanskje kommer. Dager som er mine og som jeg kan prøve å gjøre det beste ut av - til tross for at ting ikke alltid ser like lyst ut.

På mange måter hadde jeg ei fin helg. I alle fall lørdagen. Den startet ganske så tidlig med loppemarked og innkjøp av noen dagligvarer, fortsatte videre med helgevask hjemme og på ettermiddagen kom Merete på besøk. Det var en trivelig ettermiddag og kveld med reker på menyen, filmen "Adam som er noe av det søteste jeg har sett på lenge (anbefales!!) og brettspill. Mørkt utenfor, stearinlys, god stemning. Slike kvelder er sånne jeg lagrer i arkivet mitt, putter i ryggsekken og verktøykassa, og tar dem frem igjen på dager der det meste ser mørt ut. Prøver på det i alle fall.

Det ble en sort søndag. En gjørmehullsøndag, myrsøndag der jeg la ut på svømmetur med fornemmelsen av å drukne. Og det til tross for at jeg la meg natt til søndag med et utrolig godt humør. Når man står opp med feil fot og et svart tåkedekke fremfor øynene, er det ikke greit å se de små lyspunktene i tilværelsen - selv om jeg vet at alt plutselig kan endre seg i ei positiv retning. Det hender at jeg graver meg selv ned. Ikke bra og det anbefales ikke på noen som helst måte.

Var en tur hos mamma og pappa - de var i Oslo - men skulle bare hente noen greier, så gjorde ikke noe. Var uansett ikke i et alt for godt humør, og da er det ikke så hyggelig å være sammen med meg. Spesielt ikke hvis man er familie: det er som oftest de som får gjennomgå, bare fordi de er trygge og fordi jeg vet at de er glade i meg selv om jeg kan være litt ufyselig i blant og utagere uten grunn.

Da jeg la meg i går kveld, fristet det ikke noe særlig å si hei til verden i dag, men jeg vet at ingenting blir bedre av å være hjemme. Som regel både hjelper det og er smart å komme seg ut døren når livet ikke er så greit. Fylle hodet med noe annet enn det som er vanskelig og få noen nye impulser om ikke annet. Dessuten er det ikke okei med fravær. Som behandleren min sa sist onsdag da jeg tilbrakte 45 minutter på kontoret hans: "det er jo noe med videregående og fravær." Ja, det er jo det.

I morgen skal jeg til legen og på dommeren for første gang siden mai. Jeg har ikke lengre den samme trangen til å bli mindre som det jeg hadde for ganske lenge siden (det er en stor seier!!!) - likevel forhindrer det ikke angst og frykten for de hersens tallene. Er en del av det med mattull, noe som hele tiden må jobbes med. Gruer meg litt, men det er bare å hoppe i det. Må gjøre det før eller siden likevel og dessuten... husker jeg det et eller annet snakkemenneske sa til meg for en tid tilbake: "vet at det ikke er noe gøy, men det har noe med å akseptere de eventuelle forandringene." Oppfølging er uansett viktig.
Torsdag og fredag har jeg høstferie, så har ikke mange dager på skolen. Det skal gå bra! Har også time hos behandleren min på torsdag. Er alltid vanskelig å åpne seg i løpet av den første tiden med en ny behandler, men foreløpig er det positive inntrykket uforandret, så det blir nok både bedre og enklere etter hvert. Får ta tiden til hjelp.

Mandag. Skoledag. Formen er litt bedre, men føler jeg meg klar for å møte det som måtte komme? Kanskje. Aner ikke. Men jeg skal dra likevel.