Etter mye om og men har jeg kommet i gang med det o'store rydde-opp-i-alt-prosjektet, som jeg lenge har tenkt på, men aldri begynt på. Ikke på ordentlig. Selv ikke da jeg flyttet til Narvik for to år siden, og var, om ikke helt, så i alle fall nesten helt sikker på at jeg ikke kom til å bli boende hjemme igjen. Men nå, nå rydder jeg. Kaster. Sorterer. Legger bort det jeg ikke trenger lengre - saker som skal på mørkeloftet eller i garasjen og kvitter meg med alle restene av den jeg en gang var som ligger gjemt både her og der. Er nesten et hellig rituale; det er utrolig hvor mange sykdomsrelaterte greier som hoper seg opp i kroker og kriker etter hvert som årene går, og det føles utrolig godt å bli kvitt alt sammen. Jeg føler meg renset. Tror kanskje nettopp dette er en sånn sak som er nødvendig å gjøre, noe jeg har behov for. Spesielt nå som jeg snart flytter for meg selv igjen - slik at jeg får en ny start. En ny begynnelse uten alle de gamle restene etter årevis med et uheldig samboerforhold til flerfoldige demoner.

Det har seg nemlig slik at jeg er på flyttefot. Endelig!!!!
Inger, Sunniva og jeg flytter sammen - veldig, veldig snart.

Ja, og mens jeg holder på med dette  rydde-opp-i-alt-prosjektet mitt, dukker det opp både den ene og den andre mer eller mindre morsomme tingen. En av disse morsomme, er dette:
 ?? - Ja, "biblioteket" mitt. Da jeg gikk i femte klasse (?) og pappa hadde bygget ferdig dukkehuset som står i hagen hjemme hos mamma og pappa, fikk jeg en briljant idé: jeg skulle lage mitt eget bibliotek - altså: skrive de såkalte bøkene selv og låne dem ut til de som tilfeldigvis skulle ha lyst til å lese. Noe bibliotek eller utlåning ble det aldri, men tanken var i det minste morsom og var, bortsett fra dagbokskriving og stilskriving, nok med på å vekke skrivetrangen til livet. Jeg kunne sitte i timevis mens jeg bladde i H&M og ELLOS kataloger, så på bildene av menneskene, plukket ut noen av dem, klipte ut bildene og diktet opp historier om menneskene som jeg etter hvert skrev ned. Det var en slags lek som jeg fortsatte med til jeg gikk ut av barneskolen, og skiftet fil fra klissete selvlagde hefter med lim, tau og ELLOS - bilder på, til krøllete A4 ark uten bilder, med sorte pennestreker og halvråtten poesi.


Utvalget av bøkene i det ufullførte lage-et-eget-bibliotek-der-jeg-selv-skriver-bøkene prosjeketet, er veldig... spennenende. Man finner blant annet interessante titler som: Klassefesten, Marit, Juleballet, Alene og utenfor, Pernille, Furby, Bare tanker, Charlotte & Pedro, Firkløveren, Vikki flytter, Iris, Det er ikke alltid den peneste som er den beste, Livet - ingen 1.pris, Marte og jeg, Det er ikke størrelsen eller det ytre som teller - nemlig: det indre, Kimberlys dagbok (notater fra ei jente med kreft), Tøff uten på - myk inni osvosvosvosvosv.

Forelskelse, popularitet, ensomhet, litt død mobbing og familier på halv åtte. Men alltid, alltid fortellinger som ender på en fin måte, selv om utgangspunktet kanskje ikke var noe særlig. Det morsomme med å finne slike ting, er det at jeg ser hva jeg var opptatt av den gangen jeg var 10 - 12 år. Selv om jeg har blitt eldre, utviklet meg på alle områder og blitt mer voksen, er mye av det som den gangen var viktig, fortsatt det.

Ja, ja.
Inger og jeg kjøpte gardiner i går. Til leiligheten. Mamma og pappa har tatt med seg lillesøster og søskenbarn, forlatt norsk jord og befinner seg for øyeblikket på ei strand på Mallorca. Det er mye som skal gjøres, men det er okei. Jeg liker det.