Snart. Veldig snart! Etter et par måneder med uvisshet, ambivalens om jeg skal bo helt alene dette året - eller finne et sted sammen med Inger og Sunniva (noe jeg til slutt bestemte meg for), tankekaos, flerfoldige timer på Finn, Rubrikk og Zett, og noen visninger her og der, er leiligheten endelig på plass. Før jeg dro på sommerleiren til IKS, satt jeg inn en annonse i lokalavisa her og mens jeg var bortreist, var det noen som viste interesse. Ei passe stor 4 roms leilighet, eller rekkehusleilighet eller.... rekkehus. Akkurat nok plass til Inger, Sunniva og meg. Det fremtidige bostedet vårt er bygd på 60 - tallet og veldig trivelig. Litt gammelt, men fint. Og finere blir det når alle tingene våre er på plass, dandert slik som vi vil ha det og alle tre er innlosjert med alt som hører med på lasset. Det kan bli interessant, utfordrende og spennende - men jeg ser frem til det.

Jeg er ikke helt ferdig med ryddingen og pakkingen, har gjort om hele huset til et kaos og prøver å få alle endene til og møtes. Passe hunden - et ansvar jeg deler med lillebror, og jeg må innrømme at han gjør en bedre jobb enn meg, huske på å vanne blomstene til mamma, holde orden på kjøkkenet, lage ordentlig middag til meg selv, jobbe med maten og meg selv og alt det der. Men det går. Det går greit. Etter snart tre måneder der jeg absolutt ikke har gjort noen verdens ting, er det godt å ha mye å holde på med. Merker at jeg blir sliten av det, men til gjengjeld blir det mindre tid å bruke på håpløs tankekverning som ikke gjør noe godt for seg. Jeg har rett og slett ikke energi til det. Det er i og for seg en bra ting: livet mitt er så fullt av diverse duppeditter akkurat nå, at Elefantstemmen virkelig må jobbe beinhardt for å trenge igjennom. Selv om jeg alltid er på vakt, holder pusten i blant og ser meg for hundreogørten ganger før jeg går over veien, er demonene mine litt roligere enn det de var for noen dager siden. Så... ting er faktisk ikke så verst. Ikke nå. Tror det hjelper ganske mye at ting er litt mer stabilt nå enn det det var for bare et par uker siden; og det får meg til å senke skuldrene noen hakk. Trygghet. En viss stabilitet. Bedre blir det også når jeg er ferdig med flyttingen, har kommet godt i gang med skolen, har fått en behandler og et behandlingsopplegg på plass.

Det er mye som skjer. I neste uke begynner skolen igjen og det skal bli utrolig godt å komme i gang med den type hverdag, rutiner og muligheten til å se frem til helga uten og bli kvalm av tanken på nok en fridag som ikke kommer til å skille seg fra noen andre dager.

I dag baker jeg brød til den nye fryseboksen, rydder, pakker og fortsetter flyttingen. Regner med å ha flyttet inn til helga, når mamma og pappa kommer tilbake fra Mallorca.
Gleder meg til alt er i orden!