Selv om speilet snakker til meg, hyler og skriker og hva som verre er, har jeg tross alt hatt og fortsatt har en ganske så okei formiddag. Jeg er mer opplagt enn på lenge, blar igjennom reklamer mens jeg ser etter møbler som ikke  kommer til å gjøre meg personligkonkurs, spiser noen rosiner, drikker Nescafe's 1-2-3 - Cafe au chocolat og har det... merkelig nok, trivelig i mitt eget selskap. Jeg har fått tilbake noen av ordene, bokstavene, kreativiteten. Om man ser bort i fra dette innlegget, noen forsøk på å svare på et par mailer og andre småting, har jeg skrevet 1500 ord. Det er noe. Jeg er fornøyd.

Dagens fine:
- Alle de fine smilene jeg fikk fra en av de som nesten alltid er på jobb hver bidige gang jeg er på butikken, da jeg var innom for å handle noen smågreier før lunsj.

Gang på gang overrasker det meg hvor mye et smil fra noen man ikke kjenner, kan gjøre for dagen. For hvordan man har det.