Jeg sover. Hele tiden. I alle fall nesten. Omentrent 14 timer i løpet av døgnet, noe som er fryktelig mye for å være meg. Jeg har ikke hatt det slik siden januar 2006 - en periode som varte fra januar til juni, det siste halvåret i 10.klasse. Men da var ting også helt annerledes enn nå; jeg var hun der som alltid hadde mange "baller i luften", styrte og ordnet med allverdens ting og tang hele tiden. Jeg var i elevrådet, organiserte alt mulig, trente et basketlag for 10 åringer sammen med Inger, spilte på et basketlag og jobbet i blant. På Vita. Dessuten hadde jeg det ikke noe bra, levde i et turbulent forhold med Mørkets Fyrste og syntes at ting var ganske så skrekkelig. Jeg var utbrent. Siden jeg etter hvert har blitt flink til å redusere aktivitetsmengden, ikke lengre lever sammen med Mørkets Fyrste sånn som før og spiser ganske så greit, skjønner jeg ingen verdens ting. Det er fryktelig irriterende og det sier seg selv at det setter store begrensninger for hva jeg orker å gjøre. Jeg er drittlei hele greia.

Men, til tross for overtretthet har jeg allikevel hatt ei fin helg. Fredags ettermiddag/kveld pakket jeg, Inger og Sunniva noen greier og dro på hyttetur til hytta som familien til Inger eier. Filmer, tur til finskegrensa for å handle omentrent ingenting og sånn. Det var fint.

I morgen skal jeg ringe legekontoret og bestille meg en time, noe jeg har utsatt alt for lenge. Tror ikke jeg har tatt noen blodprøver siden slutten av april eller begynnelsen av mai. Jeg vet ikke. Uansett er det lenge siden og siden jeg ikke spiser kjøtt, har perioder der jeg ikke er så flink til å variere kostholdet mitt og svelger noen stygge solbærpiller, er det fortsatt nødvendig å følge med alle de sakene og tingene som finnes i kroppen. 
Krysser fingrene for at jeg får time om ikke alt for mange dager og at, hvis det er noe som er feil, kan ordnes så snart som mulig.