I går hadde jeg litt mer energi enn det jeg har hatt på noen dager, og det hjelper litt å tenke på det når jeg, i dag, ligger langflat på den sorte skinnsofaen i stua uten å bevege meg. Nåja, jeg har riktig nok støvsuget kjøkkenet, tørket av kjøkkenbenket, ryddet bittelitt og tømt oppvaskmaskinen for sånne ting man har på kjøkkenet. Det er i alle fall noe.

"Hvordan går det med deg, da?" spurte legen i går. "Det går fint, det," svarte jeg. Det er ikke helt sant, men etter måneder uten de evinnelige snakke - timene, er det ikke så greit å si ting som de er. Dessuten vet jeg jo ikke helt hvordan jeg har det - jeg er bare sliten uten grunn, det er alt og jeg tror ikke legen kan gjøre så veldig mye med det. Egentlig skulle jeg ringe Tromsø Gestaltsenter i dag for å bestille meg en time. Den typen terapi skal, om jeg har forstått riktig, være både god og effektiv. I alle fall hvis man gir det et forsøk. Jeg har lyst til å prøve Gestalt terapi, sjekke hvordan det er, gi det en sjanse, men så får jeg meg liksom ikke til å låne hustelefonen til mamma og pappa, slå nummeret og spørre om de kanskje har noe ledig i sommer. Det burde ikke være så vanskelig. Det er bare å trykke inn noen tall, lytte til summetonen, si hei og hallo, presentere seg og stille noen spørsmål.

Det er mange ting jeg egentlig skulle gjort. Lillesøster og jeg trasket ned på butikken tidligere, handlet diverse greier - jeg hadde planer om å bake i formiddag for å få tiden til å gå, men så orker jeg jo ikke det heller. Og så har jeg en liten tanke om å dra på yoga, men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få det til. Men kanskje er det nettopp det jeg trenger. Kanskje hjelper det litt.