Lørdagen kom og lørdagen forsvant. Pooof.

Etter en tur i byen sammen med lillesøster, sutring på sofaen over vond og rød hals, øyne som sved, surkete humør, kuldesjokk av uviss årsak, hetestokter av uviss årsak, halvhjertet ryddning på rommet, flere runder på stuegulvet mens det store spørsmålet "HVA SKAL JEG REISE I???" plagde livsskitten ut av alle og enhver her i huset, pirking hit og dit med alle mulige duppeditter, flytting på saker og ting - er kofferten ferdigpakket og jeg er omentrent så klar som jeg kan bli. Tror jeg. Reisen i morgen kommer til å være forferdelig lang, men siden formen av en eller annen merkelig grunn har kommet seg betraktelig utover kvelden, er jeg nesten sikker på at det vil gå greit.

Plukke opp Inger og Sunniva hjemme hos dem litt over 07, flyplassen 0730, fly til Gardermoen 0830 med ankomst 1 time og 50 minutter senere, ventingventingventingventing, fly til Egypt 1445 og ankomst... 2100. Det kommer til å bli en lang dag. Dessuten slår jeg på stortromma og starter feriens utfordringer med å spise en heidundrende frokost som jeg ikke har valgt selv, nemlig...: frokosten de serverer på alle SAS avganger før klokken 0900. Og er det noe som er vanskelig, ja, så er det det å ikke ha muligheten til å bestemme selv hva man skal putte i munnen.

Jeg gleder meg i alle fall til å tilbringe 14.dager med noe i denne duren:

i stedet for.... 14 dager.... med...