Først av alt: Jeg har hatt en helt utrolig ferie! Det har vært, akkurat som jeg håpet, den hittil, absolutt beste syden - reise - ferie - greia jeg har vært på noen sinne. Nå har det seg sånn at opplevelsene mine av ferier og reiser fikk mange millioner løft etter at jeg hadde begynt behandlingen på Capio og faktisk fungerte i hverdagen igjen og alle, bokstavelig talt ALLE turer hit og dit har vært utrolige på alle måter. Det er fantastisk å nyte dem til fulle, være til stedet omentrent hele tiden. i stedet for å være med på turen, men ikke "være der".

Akkurat som da jeg skulle til Irland i mars, var jeg litt redd i forkant av turen. Redd fordi jeg ikke visste hvordan det kom til å gå, usikker på om jeg kom til å klare det - spesielt i et slikt land med ekstremt høy temperatur som Egypt har på sommeren, der væskeinntaket og matinntaket må økes for at det i det hele tatt skal gå bra. Kroppen tåler ikke all verdens og i over 40 varmegrader, er det begrenset hvor lenge man kan kjøre på om man ikke tilføyer nok av ditten og datten. Men det gikk! Det gikk.

Ja. Reisen gikk forresten til Hadaba, som ligger i Sharm El Sheikh. 



Dag 1, Søndag. Den o'store - reise - fra - Tromsø - dagen. Jeg hadde selvfølgelig klart å bli lettere forkjølelet og halsen min verket som et uvær, av den typen: vondt å svelge, vondt å spise, vondt å drikke, vondt å puste, vondt å ha munnen igjen, vondt å ha munnen åpen - typen. Jeg sov ingenting i løpet av hele natta fordi jeg hadde så vondt og så for meg hvordan jeg plutselig fikk en kjempestor infeksjon både her og der og over alt, som gjorde slik at jeg måtte bli igjen på norsk jord. Sånn ble det heldigvis ikke.
Lang dag. Veldig, veldig lang dag. Venting i Tromsø, nesten to timer på flyet, nesten tre timer venting på Gardermoen, omentrent seks timer i fly til Egypt, litt venting og litt buss før vi endelig kom oss frem til hotellet.

Siden vi hadde bestilt oppholdet vårt med all incl. fikk vi middag da vi ankom hotellet vårt, Sharm Reef, i 22 - 23 tiden, noe som var den første store og vanskelige utfordringen. Buffet. Ukjent mat. Skummel mat. Ting jeg aldri hadde sett før, saker og greier som jeg ikke ante noe om, tilberedt på måter jeg ikke roper hurra for and so on. Men det måtte gå. Og det gikk. Det gikk den kvelden og alle de andre også. 



Dag 2, Mandag.  - den første ordentlige dagen. Inntrykk, utforsking av området, informasjonsmøte på hotellet. forsøk på pruting i Bazaarene i nærheten og møte med lokalbefolkningen. Merete og jeg hadde lest masse om Egypt og hvordan mannfolkene der ser på kvinner, og hadde naturligvis dannet oss et bilde som på mange måter var ganske mye verre enn sånn som det egentlig er. Dette bildet ble ikke akkurat "dempet" da vi alle fire, Merete, Sunniva, Inger og jeg, var innom et minimarked for å kjøpe vann og mannen i kassa spurte Inger om han kunne kjøpe oss alle fire for 100 L.E (Egyptiske pund, tilsvarer omentrent 100 NOK).



Dag 3, Tirsdag. Soling, bading og sånn. Siden planen var at vi, alle sammen, skulle reise til Kairo natt til onsdag, bestemte vi oss for å ta en veldig rolig dag. Den forble rolig frem til jeg satte i gang med litt action på kveldstid/natterstid og ting ble snudd litt sånn på halv åtte. Jeg hadde fått en liten betennelse/infeksjon i et sår jeg hadde, og tok det svært lite bra. Styr og tøys og tull, og resultatet av det hele ble pusteproblemer, en liten antibiotikakur og at Inger og jeg ble igjen på hotellet, mens Merete og Sunniva dro til Kairo.
Det var vel også omentrent her, på dag 3, at det gikk opp for meg at jeg måtte øke matinntaket hvis det skulle være noe igjen av meg når jeg kom hjem igjen. Det var veldig varmt, og kroppen rant ustanselig. Jeg prøvde. Jeg økte. Jeg fikk til. Og! Jeg holdt det gående igjennom resten av ferien. Jeg er stolt.


Dag 4, Onsdag.  Mens Merete og Sunniva var i Kairo, så pyramidene og gjorde alle de tingene Inger og jeg egentlig skulle vært med på, lå vi langflate ved bassengkanten og smurte oss inn i litervis med solkrem, gjorde tapre forsøk på å drikke nok vann og hadde det, tross alt, veldig okei.

På kveldstid kom vi frem til at vi skulle driste oss inn til det turistifiserte og relativt omtalte Naama Bay, noe som var et kapittel for seg selv. Naama Bay er stedet man reiser til hvis man er ute etter festligheter og jeg antar det er det mest kjente stedet i Sharm El Sheikh. Et bysted fullpakket av slitsomme selgere som vet hvordan de får turister til å kjøpe ting og tang, gale mannfolk og all verdens tull.

Vel, vel. Inger og jeg gjorde et forsøk på å ta en taxi, trodde vi skulle bli kidnappet (noe som bare er tull siden de ordentlige taxiene der er veldige greie), ble snytt for i alle fall 40 L.E og var fullstendig utkjørte da vi til slutt kom oss tilbake til hotellet på kvelden. I løpet av de få timene vi tilbrakte i Naama Bay, var Inger og jeg blitt søstre, begge godt gift med hver vår fantastiske ektemann, bodde i hver vår lille, men trivelige leilighet og hadde ei lillesøster på 10 år.

Det er utrolig hvor mange historier som ramler ut av munnen når det løper mannfolk etter en og skriker: "JEG ER SINGEL!!!!!!!!!"

Dag 5, torsdag. Merete og Sunniva var vel tilbake, vi ble invitert på coctailgreier ved bassengbaren, Inger og jeg tok Merete og Sunniva med inn til Naama Bay. Igjen. Vi var alle enige i en ting: "Jeg tror ikke jeg villle vært like fornøyd med denne ferien hvis vi hadde bodd i Naama Bay."

Dag 6, Fredag. Vannpipe for første gang!


Dag 7, Lørdag. Snorkletur til nasjonalparken Ras Mohammed, et fabelaktig sted for folk som liker å dykke/ snorkle. Ingen av oss hadde snorklet noe særlig før (...om man da ser bort fra plaskingen ved strankanten i Hellas i snorkleutstyr som tar inn vann, kjøpt på en dingledangle butikk ved siden av hotellet), så vi var veldig spente. Det var en veldig fin tur. Å snorke i rødehavet er som å svømme i et akvarium; fisker i all verdens farger og fasonger, korallrev og hva som nå enn måtte være under havet.



Dag 8, søndag. "Annika - får vondt -i - magen - dag" og  "Gå - tilbake - til - barndommen - dag" med badeland. Siden vi kom så sent på ettermiddagen (bevisst valg, det var fryktelig varmt), fikk vi badelandets fotograf helt for oss selv. Mange fine bilder! Kvelden ble kastet bort, bokstavelig talt, på et idiotisk "1001 nattsshow", på et sted som så fint kalles FANTASIA. Er ingenting å si om det, MEN: hvis noen av dere har planer om å dra til Sharm El sheikh, IKKE ta turen innom FANTASIA. Det er ikke verdt det.


Og, like før kveldstid, gjett hva? Jo. ANNIKA får mageproblemer.


Dag 9, Mandag. Jeg vet ikke hva de andre gjorde, men jeg, vel, jeg spiste, sov, satt på do og drakk elektrolyttblanding med jordbærsmak for å få kroppen på plass igjen.


Dag 10, tirsdag. Kamelridning i ørkenen, møte med Beduinene - et folkeslag som lever i ørkenen, se solnedgangen, gjøre forsøk på å "bake" beduin - brød og sitte rundt leirbålet sammen med folkeslaget under stjernehimmelen. Bittelitt mer om beduinene kan leses her.
Utrolig spesielt. Jeg har aldri opplevd noe lignende.




Dag 11, onsdag. Tur til Kairo! Inger og jeg måtte naturligvis også til Kairo, selv om vi var nødt til å betale hele turen på nytt. Jeg trosset dårlig - mage - panikk, ba til Gud om at alt måtte holde seg stabilt - i alle fall de seks timene vi skulle sitte på bussen tur/retur Sharm El Sheikh/Kairo og dro av sted til Kairo med buss 0140 natt til onsdag. For en opplevelse! Til tross for ekstremvarme, stygg mat, masse svette, klam luft på Det Egyptiske Museum, lite søvn og mye sitting, var det helt utrolig.
Vi trasket inne i Kheops pyramiden, dronningpyramiden, så Sfinksen, skattene til Tut Ankh Amon og fikk massevis med fine bilder.