Selv om jeg er kaputt, øyenlokkene henger helt ned til brystet og jeg tvinger meg selv til å være våken i noen timer til - antall søvntimer er noe begrenset, har det vært en veldig fin dag. Den begynte ikke så alt for bra; jeg sto opp med feil fot og vurderte å utsette kinoavtalen med Kine og gi blaffen i yogatimen jeg booket meg inn på for flere dager siden, men etter noen runder med meg selv samt konstruktiv tankegang og fornuftige tanker, kom jeg frem til at det er bra for meg å dra ut. Jeg vet alt for godt hvordan ting er og blir når jeg blir sittende inne store deler av dagen.
Så jeg dro ut. Jeg dro på formiddagskino sammen med Kine, så Sex & The city 2, lo litt, smilte, spiste middag mens jeg raste igjennom byen for å rekke yogaen og vrengte kroppen i allverdens merkelige, mindre behagelige, men likevel givende stillinger i en times tid. Jeg tømte hodet for all dritten som dukker opp i hytt og gevær, og greide til og med å slappe ordentlig av under avspenninga som alltid foregår på slutten av timen. Det fine med yoga og pilates er følelsen jeg får etterpå. For meg er den typen trening det jeg liker å kalle åndelig føde eller sjelsrenselse. Etter en slik time har jeg det alltid bedre med meg selv. Terapi som virkelig fungerer.

Apropos yoga... mamma kjener/jobber - noe i den duren, sammen med ei dame som hadde spiseforstyrrelser i mange år. En eller annen gang i løpet av den tiden hun var syk, begynte hun å trene yoga. Mamma fortalte en gang at denne dama sier at det var en av de tingene som var med på å gjøre henne frisk. Kanskje er det noe i det. Det hele dreier seg om egenfokus, kropp, sjel og sånn. En type trening jeg virkelig anbefaler.

Hvordan det prosjektet mitt med å gå opp i vekt på egenhånd går, vet jeg egentlig ikke, men jeg prøver hardt. Det fine med alt som er akkurat nå, er det at jeg er fullstendig klar over hvordan ting er og jeg er, tross alt, veldig flink til å utfordre meg selv. Akkurat det er jeg fornøyd med, noe som er rett og rimelig. Det skal ganske mye til for å akseptere ens egen tilstand, det er krevende å se ting fra riktig perspektiv og det er vanskelig å innse ting og tang. Men jeg klarer det! Jeg greier det!

Og ellers har jeg begynt å pakke litt. Jeg er ganske sikker på at jeg har handlet alle greiene jeg trenger til de neste to ukene. Næringsdrikker, matboks (!!!!!), antibak, after sun, bikini overdeler + underdeler, solkrem med høy faktor, diverse, diverse og diverse. Det eneste jeg mangler nå... er en enorm solhatt og et klesplagg som sitter så løst som mulig - slik at jeg overlever både kamelridning i ørkenen og en hel dag i Kairo. Pyramider, Sfinksen og byvandring med markeder og gudene må vite hva som står på programmet. Hele turen kommer til å bli fryktelig varm, men det gjør ingenting.

Nå venter jeg bare på at søndagen skal komme. Er ikke mer enn fire hele dager til jeg reiser! 14 dager i Egypt sammen med jentene mine. Snorkling i rødehavet, delfinshow, badeland, soling, bading, heteslag og alt som hører med. Utfordringer på alle områder; både når det kommer til væskeinntak, matinntak, ukjent mat og alt det der, men det er slike ting man vokser på. Av alle steder jeg har vært, tror jeg at det kommer til å bli den mest spennende, krevende (selv ikke to uker på farten i Irland kan måle seg med det???) og for håpentlig vis, en av de beste feriene i løpet av mitt snart 20 årige liv.