Fra i går, mandag og til i dag, var hele skolen på avslutningstur, "vestlandscruise", som rektor og samtlige voksne-skolemennesker, kaller det. Jeg vet ikke helt, jeg. Selv om det på mange måter var en trivelig tur, ble det ikke akkurat noen cruise med-fantastisk-utsikt-og-innblikk-i-diverse-natur for min del. Det strålende været  og den fabelaktige temperaturen jeg liksom ble lovet av yr.no og andre lignende sider, viste seg å være løgner. Det var vakre, svarte skyer, et par regndråper og en frisk bris fra nord da vi la ut fra kai her på Hylkje i går, noe som selvfølgelig ikke kunne passet bedre. Smart som jeg er, lot jeg allversjakka bli igjen i Tromsø da jeg dro tilbake hit etter påske - og med mangelen på en brukbar jakke, kan man trygt si at det passet bedre å holde seg innendørs enn ute på dekk. Siden vi var omentrent hundre stykker som krever mye oksygen på båten, dogget det noe innmari på vinduene og forståelig nok, var det ikke bare bare å se ut igjennom rutene.
Så nei, jeg fikk ikke akkurat den store opplevelsen av å være på en helt fantastisk og uforglemmelig båttur.

Men, bortsett fra det; all vinden, igjen: mangelen på jakke (satte store begrensninger for hva jeg kunne gjøre og for humøret mitt), at de to badestrampene vi ble lovet - ikke fungerte likevel og snøen som møtte meg da jeg gikk til frokosten på hotellet som vi overnattet på, i morges, var det en svært... innholdsrik tur. Mørkets Fyrste bestemte seg i alle fall for å være med og hadde krøpet inn i ryggsekken min sammen med skifteklærne. Jeg kan ikke akkurat si at jeg ble i fyr og flamme da jeg fant ham nederst på bunnen mens jeg var i desperat jakt etter mobilen min som nok en gang hadde forsvunnet. Jeg HATER å ha udyrene mine tilstede og som bordkavalerer; spesielt i slike sammenhenger som denne avslutningsturen. Hendelser, situasjoner, sammenkomster som skal være trivelige, sette prikken over i'en og tilføye litt ekstra i gullpotten, kan fort bli til timelange begravelser hvis man er i dårlig selskap. Jeg liker ikke å være i dårlig selskap. Og jeg kan ikke fordra hvis det er jeg som ER DÅRLIG SELSKAP, på grunn av udyrene mine. Det er litt begrenset for hvor morsom og trivelig man kan være, når alt man ønsker at et stort, sort hull i bakken skal åpne seg og sluke en.
Men, det ble heldigvis litt mer okei. Jeg har hatt det mye bedre, men det var, tross alt, ikke så forferdelig at jeg ikke klarte å ha en okei avslutningstur!

I natt sover jeg på rommet mitt for siste gang.