Jeg tror at jeg... for første gang på lenge har det folk kaller en ordentlig ferie. 

En ferie der man ikke gjør annet enn, i følge meg selv, ingenting. Etter hvert som årene har gått
har jeg forstått at min definisjon av å gjøre noe, ikke alltid stemmer overens med det andre mener.
I de dagene jeg har vært hjemme har jeg for det meste av tiden sittet stille, sett på filmer eller spilt The Sims 3.

Etter to uker i Irland der jeg har brukt føttene mine fryktelig mye, er det veldig rart å tilbringe så mye tid til å sitte stille. Selv om jeg aldri har hatt et alvorlig overtreningsproblem, har den o' velkjente og mindre kjære Elefantstemmen hatt en viss innvirkning på hvor mye jeg er i bevegelse. Selv om jeg er rastløs av natur, noe jeg har fra pappa, har spiseforstyrrelsen ofte gitt lyder fra seg og hatt litt innvirkning på aktivitetsnivået mitt. Når man er vant til å være i konstant bevegelse, krever det fryktelig mye energi og viljestyrke til for å klare å være i ro. Selv om jeg bare var i Irland i to uker, er overgangen mellom det å være på reise og det å være hjemme stor. Og kanskje er det derfor det gnager litt ekstra i hodet for tiden; fordi jeg sitter mer i ro enn jeg er i bevegelse. Men det får så være. Jeg orker ikke å kle på meg skoene, rave rundt i gatene her og gå milelange fjellturer bare fordi spiseforstyrrelsen forteller at jeg burde gjøre det, når jeg selv ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å stimulere hjernen min med noen teknologiske duppeditter. Nei, vet du meg hva altså.

 Selv om det er fryktelig fint vær her i dag,

tenkte jeg at jeg kanskje skulle brukte noe av dagen til dette: 

da jeg var på det trivelige møtet med saksbehandleren min på nav for snart ei uke siden,

prakket hun på meg noen papirer som jeg tydeligvis skal fylle ut. Selv om jeg var der pga. skolegang,

noe hun ble velinformert om, ga hun meg likevel et hefte med tinger og tanger der jeg skal skrive ned

hva jeg kunne tenke meg å arbeide med og hva jeg er flink til. "Målet vårt er å få deg ut i arbeid," sa hun. Ja, det er greit nok det og jeg skal ikke klare over hjelpen. Men... jeg har lyst til å gå på skole. 

og:

Jeg kjøpte sesong 1 på dvd for noen dager siden.

Inger og jeg feirer påske etter tradisjonens tro: ser tv - serier.

Dessuten skal Inger, Merete og jeg ut for å spise middag i ettermiddag og i morgen suser jeg og familien min til Narvik for å besøke besteforeldrene mine. Jeg tror det blir okei.