tirsdag

Nå altså.


Nei, nå har jeg fått nok av dette. Hver eneste morgen i det siste har jeg våknet og alt føles okei. Jeg hopper ut av senga litt over 0700, er mer effektiv når det gjelder påkledning, sminking og slikt enn på ganske lenge - resultatet er kanskje ikke alltid like bra, men det spiller ingen rolle. Jeg går opp til frokost, jeg spiser frokost og alt er fortsatt okei. I alle fall sånn passe. Det må sies at Elefantstemmen er litt slem og Mørket Fyrste titter innom noenpar ganger om dager, men jeg klarer meg bra likevel. Takk og lov for det!

Men så blir alt plutselig helt feil. Kroppen er fortsatt veldig sliten, noe jeg absolutt ikke forstår. Jeg tilbringer store deler av dagen på internatet enten alene eller sammen med noen; gjerne fremfor min kjære Lenovo 3000 som i bunn og grunn har behov for en stor opprydning. Når kroppen er en smule ufungerbar, følger hodet etter. Det er også utmattet. Det er rett og slett sliten av å være... sliten. Jeg liker det ikke.

Det verste er det at jeg føler jeg ikke får gjort noe som helst i forhold til fellesprosjektet. Ja, nesten en smule ubrukelig, og det liker jeg heller ikke. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg var nødt til å forlate resten av gjengen like etter lunsj,vende tilbake til senga og gråte en liten skvett for alt og ingenting. Her er jeg fortsatt etter litt over en times søvn. Som den rastløse sjelen jeg er kan jeg ikke fordra det å gjøre ingenting. Jeg er et av disse menneskene som alltid liker å holde på med noe - om så skriving - noe jeg heller ikke greier fordi jeg ikke finnes et snev av kreativ for øyeblikket. Hurramegrundt. I tillegg verker hodet, jeg er kvalm, svimmel og blablabla. Jeg sutrer noe som føles helt, helt feil.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre med dette jeg - er - sliten tullet. Nå begynner det å irritere livsskitten av meg og prikken over i'en er at jeg også blir litt irritert. Nei vettu meg hva. Nå må det snart gå over. Nå er det nok. Jeg trenger å dra en tur ut, jeg trenger luft, jeg trenger innspill fra omverdenen, Bergen sentrum, klesbutikker og biblioteket. Prosjektet med å bare handle ting jeg i en måned er dømt til å mislykkes.
O' positivitet treng deg på for her skal du motstand finne. Jeg har behov for litt trengsel likevel.

3 kommentarer:

Mariann sa...

Kanskje litt fysisk aktivitet vil gi deg mer overskudd?
Nå kan ikke jeg snakke på dine vegne, men opplever selv at jeg føler meg mer opplagt hvis jeg rører på meg - og gjerne bare en gåtur en gang i blant.

June sa...

Det er lov å seie det når ting er (nesten) berre drit. Med mindre ein er eit sånt overskotsmenneske som berre ser det positive i alt, og boblar over av energi heile tida. Men dei er jo berre irriterande ;P

... og det var alt eg klarte å lire av meg for anledninga. Lenge leve kreativiteten! :D:D

Cat sa...

Men du. Februar er den tyngste måneden synes jeg. Kanskje det påvirker deg og? Positiv tenkning hjelper ikke veldig når D-vitaminlagrene er på null, og alt man har lyst til er å gå i hi. Det gode er jo at det nå går mot lysere og varmere tider! Faktisk er det bare syv uker til april og vår! Jeg er ekstra snill med meg selv i disse siste vintermånedene og stiller ikke så høye krav som jeg pleier. Vær snill med deg selv, det er lov å gråte litt i sengen av og til, og lov til å finne på ekstra påskudd for å gjøre fine ting og. Ta vare ~

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive