Jeg hadde en riktig så trivelig reise i går: pappa kom hjem med et punktert dekk (jeg rakk flyet likevel), flyet mellomlandet i Bodø og jeg måtte hoppe av i Trondheim. Flyet derfra var forsinket, det tok en evighet før jeg fikk kofferten min og det var ikke plass til meg, Kine og de tre andre som skulle ta flybussen inn til busstasjonen i byen. Vi tok en tilfeldig buss til Åsane terminal som tydeligvis tok omentrent en time.
Da vi til slutt kom frem, hadde jeg vært på reisefot i nærmere ni timer. Jeg var fryktelig sliten.
Ikke nok med det: både internatet og rommet mitt var iskaldt, og i natt sov jeg med superundertøy, nattbukse og ullsokker. Jeg sov i alle fall bra.

Det er godt å være tilbake. Mye bedre enn jeg hadde trodd det kom til å bli, og energien min er på plass igjen. Jeg er klar til full rulle med diverse ting og tang før det igjen blir ferie og en ny reise nordover.
Tilbake til hverdagen, folkehøgskole - bobla, rutiner og alt som hører med føles bra. Er det noe jeg er glad for, så er det det at jeg har en struktur og et opplegg for dagene som kommer og går. Hadde det ikke vært for det, vet jeg ikke hvordan ting hadde vært. Jeg er ganske sikker på at dette skoleåret har vært med på å hjelpe meg videre.

Resten av skoleåret kommer til å gå fort. Fire vanlige skoleuker, to uker med noe som kalles "fellesprosjekt", vinterferie, to uker på skolen, to uker i Irland - påskeferie og plutselig er det mai.

Nå er det på tide å begynne med planene for høsten. Søknadsfristen for VGS er 1.mars, og alt må være klart inntil den datoen der. Jeg har bestemt meg for å ta opp videregående og fullføre de to årene jeg har igjen, om formen er bra nok. Det må jeg være helt sikker på at jeg er før jeg gjør nok et forsøk på videregående. Jeg orker ikke å måtte avbryte hele greia igjen.
Hvor jeg skal være, hva jeg skal gjøre og hvordan det hele kommer til å bli, vet jeg ikke ennå.