fredag
de første svarene.
1/22/2010 03:47:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Hvis du skal gå på skole, blir du å fortsette på ambulansefag eller tenker du noe annet?
Nei, jeg kommer ikke til å fortsette på ambulansefag. Da jeg ble sykemeldt i februar/ mars fikk jeg muligheten til å fortsette på den samme linja etter jul (dvs. nå), men det takket jeg nei til. Jeg hadde fått plass på folkehøgskolen og trengte en pause fra VGS. Det halvåret jeg gikk på ambulansefag ble annullert og jeg orker ikke å begynne fra begynnelsen igjen. Dessuten er det uaktuelt å flytte tilbake til Narvik: mye fordi jeg ikke var noe annet enn en anorektiker da jeg bodde der. Jeg har søkt helsearbeiderfaget og håper jeg kommer inn der.
Hva er yndlingsfargen din, og hvilken film vil du se på kino på lørdag?
June! Vi har blitt enige om å se ”Where the wild things are,” så da er det ikke lengre noe spørsmål – og ja, du burde virkelig bli kinoprogramskribent! Når det kommer til yndlingsfarge… vet jeg faktisk ikke. Det pleide å være svart og kanskje er det dét fortsatt. Jeg skal tenke på det til vi sees i morgen.
Hva er drømmeyrket og hvorfor?
Drømmeyrket er noe innenfor psykiatri. Jeg håper på å komme innpå psykologistudiet når jeg er ferdig med videregående og etter hvert kunne jobbe som terapeut og med barn og ungdom. Jeg har en tanke om at jeg må være tilnærmet frisk før jeg begynner å arbeide, men det tror jeg at jeg kommer til å være. Det ligger mange, mange år frem i tid.
Har du noen gang vært forelsket?
Ja, det har jeg. To ganger. Som regel blir jeg bare betatt av mennesker og jeg er litt redd for å bli forelsket på ordentlig. Jeg håper frykten forsvinner.
Hva er dine ambisjoner for det kommende året?
Først og fremst: jobbe videre med maten og holde meg unna en ny runde med reernæring. Den prosessen er grusom. Planene er å utfordre meg selv, bli flinkere og fortsette på veien jeg går nå. Kjempe. Arbeide. Videre har jeg også tenkt å begynne på videregående igjen.
Har du lyst på barn en dag?
Så absolutt! Jeg har alt lyst på barn, men det er gjerne en fordel å være i et stabilt forhold. Dessuten må jeg ha meg selv på ”plass”. Jeg ønsker ikke å utsette et lite barn for vonde ting.
Hvorfor fikk du sf?
Nei, akkurat det vet jeg ikke. Det er ganske få med spiseforstyrrelser som vet nøyaktig hvorfor. Jeg har tenkt og reflektert i årevis, men… jeg har aldri kommet frem til noe konkret. Når jeg ser tilbake til hvordan jeg tenkte og handlet da jeg var mye mindre, innser jeg at jeg hadde ”grobunnen” for å utvikle det ganske lenge. Jeg tror nok at det ble nok en mestringsstrategi for å distansere meg fra alt det som alt var vondt og mindre bra. Jeg slet med depresjoner i flere år før jeg utviklet et alvorlig spiseproblem.
Hvor tror du du hadde vært i dag om du ikke hadde fått behandlingsplass på Capio når du gjorde det?
Det tør jeg egentlig ikke tenke på. Jeg hadde i alle fall ikke vært her jeg er i dag eller sittet på den stolen jeg sitter på nå. Det er godt mulig det ikke hadde vært noen Annika.
Bilder.
Nei, jeg kommer ikke til å fortsette på ambulansefag. Da jeg ble sykemeldt i februar/ mars fikk jeg muligheten til å fortsette på den samme linja etter jul (dvs. nå), men det takket jeg nei til. Jeg hadde fått plass på folkehøgskolen og trengte en pause fra VGS. Det halvåret jeg gikk på ambulansefag ble annullert og jeg orker ikke å begynne fra begynnelsen igjen. Dessuten er det uaktuelt å flytte tilbake til Narvik: mye fordi jeg ikke var noe annet enn en anorektiker da jeg bodde der. Jeg har søkt helsearbeiderfaget og håper jeg kommer inn der.
Hva er yndlingsfargen din, og hvilken film vil du se på kino på lørdag?
June! Vi har blitt enige om å se ”Where the wild things are,” så da er det ikke lengre noe spørsmål – og ja, du burde virkelig bli kinoprogramskribent! Når det kommer til yndlingsfarge… vet jeg faktisk ikke. Det pleide å være svart og kanskje er det dét fortsatt. Jeg skal tenke på det til vi sees i morgen.
Hva er drømmeyrket og hvorfor?
Drømmeyrket er noe innenfor psykiatri. Jeg håper på å komme innpå psykologistudiet når jeg er ferdig med videregående og etter hvert kunne jobbe som terapeut og med barn og ungdom. Jeg har en tanke om at jeg må være tilnærmet frisk før jeg begynner å arbeide, men det tror jeg at jeg kommer til å være. Det ligger mange, mange år frem i tid.
Har du noen gang vært forelsket?
Ja, det har jeg. To ganger. Som regel blir jeg bare betatt av mennesker og jeg er litt redd for å bli forelsket på ordentlig. Jeg håper frykten forsvinner.
Hva er dine ambisjoner for det kommende året?
Først og fremst: jobbe videre med maten og holde meg unna en ny runde med reernæring. Den prosessen er grusom. Planene er å utfordre meg selv, bli flinkere og fortsette på veien jeg går nå. Kjempe. Arbeide. Videre har jeg også tenkt å begynne på videregående igjen.
Har du lyst på barn en dag?
Så absolutt! Jeg har alt lyst på barn, men det er gjerne en fordel å være i et stabilt forhold. Dessuten må jeg ha meg selv på ”plass”. Jeg ønsker ikke å utsette et lite barn for vonde ting.
Hvorfor fikk du sf?
Nei, akkurat det vet jeg ikke. Det er ganske få med spiseforstyrrelser som vet nøyaktig hvorfor. Jeg har tenkt og reflektert i årevis, men… jeg har aldri kommet frem til noe konkret. Når jeg ser tilbake til hvordan jeg tenkte og handlet da jeg var mye mindre, innser jeg at jeg hadde ”grobunnen” for å utvikle det ganske lenge. Jeg tror nok at det ble nok en mestringsstrategi for å distansere meg fra alt det som alt var vondt og mindre bra. Jeg slet med depresjoner i flere år før jeg utviklet et alvorlig spiseproblem.
Hvor tror du du hadde vært i dag om du ikke hadde fått behandlingsplass på Capio når du gjorde det?
Det tør jeg egentlig ikke tenke på. Jeg hadde i alle fall ikke vært her jeg er i dag eller sittet på den stolen jeg sitter på nå. Det er godt mulig det ikke hadde vært noen Annika.
Bilder.
desember 2008
vs slutten av 2009.
november 09
november 09
desember 09
mai 2009
nyttårsaften 2009
jeg velger å fokusere på 2009.
Det kommer flere svar etter hvert. Det er bare å spørre i vei - men før jeg publiserer noe som helst, skal jeg dra til Åsane sammen med Matias for å kjøpe meg printer (ja, mamma, jeg har faktisk behov for det nå!). Det er på tide å sortere alle skrivegreiene mine.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Du er utrolig skjønn Annika :) Ser opp til alt du står for. Er det helsefagarbeider i Bergen du har søkt?
takk for fine svar:)
Veldig fint innlegg :)
Positivitet!
du skriver så bra...du har komt langt...kjempe bra..stå på vennen...fuller med deg...tenker på deg.
klem
Du ser så bra ut nå Annika!
Det er godt å se at det går bedre nå i forhold til i desember08. Nesten så jeg ikke kjenner deg igjen. Du har mye mer liv i ansiktet nå, enn det du hadde!
Klem