torsdag
Dagene som kommer og går.
1/21/2010 11:47:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Siden humøret mitt ikke er så bra for tiden, er det viktig å fokusere på de positive tingene. Det er viktig å kjempe mot spiseforstyrrelsen: når jeg ikke har det så fint blir jeg svakere. Egenfokus. Krige. Sparke dritten i rumpa. Akkurat nå må jeg gi meg selv lov til å gjøre ingenting, gi meg selv lov til å sette fokuset mot prosjektet mitt. Jobbe og fortsette på veien selv om det i blant gjør fryktelig vondt. Heldigvis vet jeg at Mørket Fyrste og hans daglige besøk ikke skylder maten i stor grad. Det er en trøst.
I dag har vi raspeballer til middag. Det liker jeg ikke. Men... hvis det ikke finnes et annet alternativ til middag, har jeg ikke noe valg. I blant har man ikke det. Jeg kan ikke la være å åpne munnen likevel - på Capio må man spise det man får servert. Det har jeg lært, det har jeg øvd meg på, så da må jeg gjøre det her også.
Secret Garden - Always there
When I'm less than I should be
When I just can't face the day
When darkness falls around me
And I just jan't find my way
When my eyes don't clearly see
And I stumble through it all
You I lean upon, you keep me strong
And you rise me when I fall
(chorus)
You are there when I most need you
You are there so constantly
You come shining through, you always do
You are always there for me
When life brings me to my knees
When my back's against the wall
You are standing there right with me
Just to keep me standing tall
Though a burden I might be
You don't weary, you don't rest
You are reaching out to carry me
And I know I'm heaven-blest
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Klassen besøkte Capiosenteret i går, det virker som om behandlingsmodellen dems er veldig bra. Husker ikke helt navnet på hun som hadde foredrag for oss men hun jobbet iallefall der.
Lykke til videre, heier fortsatt på deg! :)
Stå på Annika! :)
hver dag er ikke like enkel å kjempe seg gjennom,men du kjenner igjen tegnene og du vet hvilke midler du kan bruke for å få dem til å komme i bakgrunnen.
Jeg synes det er litt rart at man blir tvunget til å spise mat man rett og slett ikke liker jeg,det ville man jo ikke gjort i den *virkelige* matverden heller..De kunne jo f.eks ha hatt noen alternativer..som inneholder likt antall kalorier eller hva de nå går uti fra når de setter opp måltidene. Om jeg ble satt opp til å spise torsk,med kokte poteter og gullerøtte og en ekkel saus eller noe, så ville jeg nok ha tvunget meg gjennom det,men det hadde aldri blitt en del av min hverdagskost senere når jeg er tilbake i hverdagen igjen...sånn er det jo ikke for noen som velger maten sin selv,frisk eller syk...
Hold ut Annika, du toger deg framover,på rett vei.
Magnill: Opplegget deres er utrolig bra!
Laila:
Jeg må si meg litt uenig i det - for jeg synes ikke det er det minste rart at man må spise opp maten man ikke liker :) Teorien bak det er at man ikke kan velge bort noe - som for eksempel smør, dressinger, brød, melk etc. Dette er "matvarer" som de fleste med spiseforstyrrelser frykter. Hadde man kunne velge bort noe, ville nok de fleste valgt bort alle desserter, skumle mellommåltider etc, fordi man "ikke" liker det.
Å spise mat man ikke liker (fordi det er skummelt) gjør mye av angsten mindre når man har gjort det flere ganger.
Det er selvfølgelig mange vanlige middager/lunsjer man ikke liker, det er få mennesker her i verden som liker alt. MEN når man har vært underernært over lang tid og spist minimalt, gjerne den samme typen mat hver dag, husker man ikke lengre hva man liker. På Capio opererer man ikke med kalorier eller kostlister. Man blir ikke tvunget til å spise opp maten, det er ens eget valg - men om man gjør det samme om og om igjen blir man sendt hjem på tenkepause.
Man må spise den maten som er og når man er hjemme får man gjøre som man vil. Jeg har ikke likt alt jeg har fått servert der eller har laget selv, men jeg trenger ikke å spise det når jeg kommer hjem. Da kan jeg velge noe annet :)
Her på skolen må jeg nesten spise det som er til middag. Jeg kan ikke hoppe over en middag bare fordi jeg ikke liker det - i så fall må jeg ha noe annet som tilsvarer en ordentlig middag liggende og tilberede det selv. På mange måter er jeg glad for og slippe å ta middagsvalgene selv. Det gjør ting lettere for meg og har vært med på å hjelpe meg. Det er vanskelig å stå for alt helt selv :)
og forresten! Tusen takk for alle de støttende ordene dine :) jeg setter virkelig pris på dem.