Vel, som folk flest har også jeg mine juletradisjoner.

1: bli uvenner med seg selv og alle andre tenkelige ting første juledag og 2: ta en liten pause fra omverdenen, grave seg ned i nesten- perfekte simsfigurer, et forsvunnet evangelium og juletegneserier - for så å hente seg tilbake til det berømte "nuet" senere en gang og oppdage at verden ikke står på hodet likevel.

I går gikk jeg til sengs med alle klærne på, trakk dyna langt over hårrøttene og leste i ei bok til øynene falt igjen av seg selv. Lukk ører. Ikke tenk på ting du ikke skal tenke på. Les. Fyll hodet med noe annet. Lev.

I dag sto jeg igjen opp fra de døde og med den riktige foten først. Heldigvis. Verden er akkurat som den var, huset lukter jul, det er fint vær ute, det er ingenting som skal eller må gjøres - ikke noe mas eller gnål om all verdens ting og tang. Jeg puster. Jeg leser bøker. Jeg spiller spill. Jeg holder på med mitt. Jeg lever.

Jula er og blir ei vanskelig tid.

Ja, nettopp: mat. En ting er å ha alt sammen inne i hodet, men å få alt plassert rundt en i skåler, på asjetter former og i all verdens fasonger, farger og smaker, er ikke bare bare. Dessuten blir alt annerledes når det kommer til det å skulle spise også. Maten, klokkeslettene og alt sammen - og her gjelder det virkelig å holde seg fast, slik at man ikke ramler av toget. Man må finne en balanse, akkurat slik jeg måtte gjøre da jeg begynte på skolen i høst og ting ble plutselig helt forskjellig fra hva jeg var vant til fra før. Balansegang. Balansekunst.

Jeg hadde bestemt meg for å ha ei fin jul og det er har jeg også, til tross for mange småting. "Det får briste og bære," tenkte jeg før hele karusellen begynte, og egentlig tror jeg kanskje at jeg hadde en tanke om at denne jula kom til å gå smertefritt for seg. Det er ingen hemmelighet at det svir litt i blant, men jeg har det fint likevel.

Julaften var en bra dag. Vi gjorde alle de tingene vi pleier å gjøre - tradisjoner er tradisjoner, og jeg synes ikke at de skal endres på. Lillesøster og jeg sto først opp, spiste frokost, så på julefilmer, dro i kirka, spiste julemiddag og pakket opp gaver. Jeg spiste dessert.

Og så fikk jeg mange fine ting også. Digital fotoramme fra lillebror, ekstern hardisk og gavekort fra mamma og pappa - osv. osv. osv.

Jeg har noen utfordringer igjen på lista mi før jeg kan si meg helt fornøyd med dette "feire ei så normal jul som jeg klarer med en spiseforstyrrelse rundt foten," men det skal jeg jaggumeg greie før jeg reiser tilbake til Bergen.

Jula er ei stor utfordring og det er mange ting å holde styr på. Men jeg klarer det.