mandag
Politikk møter virkelighet.
11/02/2009 12:42:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
kopiert fra Dagsavisen: Skrevet av Bent Høie
Helsepolitisk talsmann
Høyre
Jentene på Capio senter for Anoreksi har skrevet brev til helseministeren og til statsministeren uten å ha blitt hørt. De sendte også brev til alle stortingsrepresentantene rett etter valget. De kjemper en livsviktig kamp for seg selv og for alle de som de vet ikke får et godt nok tilbud i dag.
De blir møtt med forståelse og medfølelse fra alle partier. Men det hjelper lite. I deres situasjon er formuleringen i Soria Moria II; «Ledig kapasitet i de offentlige sykehusene skal utnyttes», veldig viktig. Den griper konkret inn i deres liv. Den setningen betyr at noen av dem ikke får gjøre ferdig sin behandling i Fredrikstad, men må flytte til et tilbud i regi av helseforetaket der de bor.
Når Høyre la til rette for at jentene fikk møte statsministeren etter spørretimen for å fortelle om sine opplevelser, så var det ikke for å flytte godkjenningen av Capio senter for anoreksi som sykehus inn i stortingssalen, men for å vise hva som er konsekvensene av regjeringens politikk. Det var sikkert ikke behagelig for Stoltenberg, men Stoltenbergs politikk er mer ubehagelig for jentene. En har forsøkt over 50 behandlere i offentlig regi uten å bli frisk. Det var først da hun kom til Capio hun fikk den hjelpen som var riktig for henne.
Dagens lov om spesialisthelsetjenesten begrenser muligheten for å få godkjent institusjoner som driver med tverrfaglig spesialisert behandling over tid som sykehus. Dermed har ikke disse pasientene retten til fritt sykehusvalg. Et stort flertall i helse- og omsorgskomiteen, inkludert regjeringspartiene, uttalte i vår at skulle Capio Senter for spiseforstyrrelser godkjennes som sykehus, måtte det til en lovendring.
Dagens lov er for opphengt i en snever somatisk tilnærming til sykehus. Derfor fikk nettopp et nytt privat tilbud til toppidrettsutøvere godkjenning som sykehus, mens tilbudet til jentene med spiseforstyrrelser fikk avslag. Begge beslutningene ble fattet av Helse- og omsorgsdepartementet – ikke av et helseforetak.
Dette er regjeringserklæringen og loven som hindrer at jentene på Capio får fullført sin behandling der og at den ledige kapasiteten kan tilbys nye pasienter som nå står i kø. Både statsministeren og Dagsavisen bommer derfor totalt når de prøver å skylde dette på systemet. Regjeringserklæring og lover er politiske spørsmål.
Jeg er stolt av å ha bidratt til at jentene med spiseforstyrrelser fikk komme til orde på den viktigste politiske arenaen. De er ikke svake og lar seg ikke bruke. De er sterke jenter som kjemper en kamp for andre i samme situasjon. To uttalelser fra jentene i etterkant kommer jeg aldri til å glemme: «Dette er ekte demokrati» og «Dette er det største jeg har opplevd».
*
Jeg må si at Bent Høye er en av de mest medmenneskelige, sammen med Erna Solberg, politikerne jeg vet om. Nå har jeg riktignok ikke møtt så veldig mange fra de "høyere makter", men etter flerfoldige uttalelser har man fått et visst bilde av hva enkelte mennesker tenker om ting og tang her i verden.
For øyeblikket sitter jeg på klasserommet med tårer i øynene, ja, det er nesten litt flaut - men det spiller ingen rolle. Livet er urettferdig. Heldigvis finnes det noen mennesker der ute i verden som faktisk bryr seg, som velger å kjempe kampen sammen med oss og som forstår hvor forferdelig hele situasjonen er.
Vi kan ikke gi opp av den grunn. Men det gjør ikke ting mindre vondt.
Helsepolitisk talsmann
Høyre
Jentene på Capio senter for Anoreksi har skrevet brev til helseministeren og til statsministeren uten å ha blitt hørt. De sendte også brev til alle stortingsrepresentantene rett etter valget. De kjemper en livsviktig kamp for seg selv og for alle de som de vet ikke får et godt nok tilbud i dag.
De blir møtt med forståelse og medfølelse fra alle partier. Men det hjelper lite. I deres situasjon er formuleringen i Soria Moria II; «Ledig kapasitet i de offentlige sykehusene skal utnyttes», veldig viktig. Den griper konkret inn i deres liv. Den setningen betyr at noen av dem ikke får gjøre ferdig sin behandling i Fredrikstad, men må flytte til et tilbud i regi av helseforetaket der de bor.
Når Høyre la til rette for at jentene fikk møte statsministeren etter spørretimen for å fortelle om sine opplevelser, så var det ikke for å flytte godkjenningen av Capio senter for anoreksi som sykehus inn i stortingssalen, men for å vise hva som er konsekvensene av regjeringens politikk. Det var sikkert ikke behagelig for Stoltenberg, men Stoltenbergs politikk er mer ubehagelig for jentene. En har forsøkt over 50 behandlere i offentlig regi uten å bli frisk. Det var først da hun kom til Capio hun fikk den hjelpen som var riktig for henne.
Dagens lov om spesialisthelsetjenesten begrenser muligheten for å få godkjent institusjoner som driver med tverrfaglig spesialisert behandling over tid som sykehus. Dermed har ikke disse pasientene retten til fritt sykehusvalg. Et stort flertall i helse- og omsorgskomiteen, inkludert regjeringspartiene, uttalte i vår at skulle Capio Senter for spiseforstyrrelser godkjennes som sykehus, måtte det til en lovendring.
Dagens lov er for opphengt i en snever somatisk tilnærming til sykehus. Derfor fikk nettopp et nytt privat tilbud til toppidrettsutøvere godkjenning som sykehus, mens tilbudet til jentene med spiseforstyrrelser fikk avslag. Begge beslutningene ble fattet av Helse- og omsorgsdepartementet – ikke av et helseforetak.
Dette er regjeringserklæringen og loven som hindrer at jentene på Capio får fullført sin behandling der og at den ledige kapasiteten kan tilbys nye pasienter som nå står i kø. Både statsministeren og Dagsavisen bommer derfor totalt når de prøver å skylde dette på systemet. Regjeringserklæring og lover er politiske spørsmål.
Jeg er stolt av å ha bidratt til at jentene med spiseforstyrrelser fikk komme til orde på den viktigste politiske arenaen. De er ikke svake og lar seg ikke bruke. De er sterke jenter som kjemper en kamp for andre i samme situasjon. To uttalelser fra jentene i etterkant kommer jeg aldri til å glemme: «Dette er ekte demokrati» og «Dette er det største jeg har opplevd».
*
Jeg må si at Bent Høye er en av de mest medmenneskelige, sammen med Erna Solberg, politikerne jeg vet om. Nå har jeg riktignok ikke møtt så veldig mange fra de "høyere makter", men etter flerfoldige uttalelser har man fått et visst bilde av hva enkelte mennesker tenker om ting og tang her i verden.
For øyeblikket sitter jeg på klasserommet med tårer i øynene, ja, det er nesten litt flaut - men det spiller ingen rolle. Livet er urettferdig. Heldigvis finnes det noen mennesker der ute i verden som faktisk bryr seg, som velger å kjempe kampen sammen med oss og som forstår hvor forferdelig hele situasjonen er.
Vi kan ikke gi opp av den grunn. Men det gjør ikke ting mindre vondt.
Etiketter:
Capio
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
8 kommentarer:
Verden er urettferdig noen ganger!!!!
Kjenner jeg blir sint, så sint så sint!!!
Klem <3
Makta rår ! Det kan en bare konstatere. Men hvorfor ikke da skaffe seg makt. I våre tider med sosiale medier er det mulig. Vi så hva Obama i USA oppnådde på denne måten.
Det må i utgangspunktet være flaut for ei rødgrønn regjering å gi et tilbud for toppidrettsutøvere godkenning som sykehus,mens Capio senteret som fungerer og som så mange har bruk for, ikke blir godkjent. Landets prestisje ser ut til å være viktigere enn unge menneskers liv.
Men hvorfor ikke vise makt. Ta i bruk blogging,Facebook,Twitter, skriv innlegg på ABC-nyhetene og i aviser osv. Ikke la dem være i fred. Kanskje en organisasjon av mennesker med spiseforstyrrelser også kunne være en tanke for å presse helseministeren. Stå på! Lite har mer mening.
det er helt sykt at denne problematikken ikke får mer oppemrksomhet, og økonomisk støtte. Det er helt tragisk. De putter inn penger der det så absolutt ikke gir utbytte for de fleste mennesker, men når det kommer til helse, så må man nesten ligge for døden for at noen tiltak blitt satt i verk. Det er en skam.
Men vi kan aldri gi opp, det er en kamp vi må kjempe!
Det er FLAUT at plassene står tomme på Capio, mens det er et års ventetid på Modum. Kanskje må Capio gi opp? Kanskje gir noen av oss som står på venteliste opp?
Skulle gjerne sett en avisartikkel som setter sjebnene på ventelista og de tomme rommene på Capio "opp mot hverandre".
Jeg blir SINT!
Men samtidig TAKKNEMMLIG for at dere gjør alt dere kan for å få politikerne til å ta til fornuft!
Jeg er absolutt enig i at noe bør gjøres i saken, uten tvil. Men jeg er enig i Stoltenbergs synspunkt at det offentlige bør stå i regi, men der de ikke kan tilby noe som er godt nok, bør private slippe til. Jeg har tro på at dette er noe som kan endres. Jeg skjønner at Erna og de andre som har jobbet for deres hjertesak er gode mennesker og at de må føles som en enorm lettelse at NOEN ser. Man kan bli farget av dette også, bare for å legge til et men. Det er ikke til å stikke under en stol at Høyre er et parti som jobber for de velstående. Stoltenberg legger også til grunn at private, som ikke driver en drift der en eller få personer tjener store penger, skal ha livets rett så langt det lar seg gjøre. Høyre vil gi de livets rett, men ser man på grunnpunktene til parti på siden til Høyre ser man fort hvem som skal betale den største kaka av slike tilbud, nemlig en selv. De kan formulere seg flott og fint og sanke gode stemmer, men man må ikke glemme alle sidene ved partiene. Man skal være en av de som får benyttet seg av tilbudet også.
Hvis Capio kommer inn under fritt sykehusvalg, trenger ingen privatpersoner å betale selv.
Det burde være slik at de offentlige tilbudene skal bli brukt, noe de også gjør. Problemet er bare det at det tilbudet de gir ikke passer for alle - det er omentrent det samme opplegget alle steder, og ventelistene er fryktelig lange. Spiseforstyrrelsesproblematikken er mye større enn det folk tror den er.
De eneste som må betale prisen for alle de lange ventelistene og den manglende behandlingene, er de som er syke og pårørende.
og mangelen på behandlingstilbud, skulle det egentlig stå.
Ja, jeg skjønner det. Slik er det HVIS de rødgrønne får fingeren ut og gjennomfører. Slik blir det også hvis Høyre får det som de vil. Men Høyre vil også ha en stat der vi betaler mye selv. De åpner for at vi kan betale skolegangen, eldreomsorgen, helsen vår og alt selv. Selvfølgelig noe statlig eid, men de som betaler får best og raskest. En sak er god den, men man må se på hele partiet hvis man skal beundre. Jeg prøver bare å få fram et viktig poeng i forskjellen mellom statlig og privatisering. Høyre er uansett hvordan man ser det for privatisering og da tappes det offentlige og det private vil bli sterkere og de rikeste som kan betale for seg får de beste tilbudene.