Planen for gårsdagen var egentlig at hele gjengen og noen flere skulle være samlet, ha det gøy, dra på Hulen - et utested i Bergen som tydeligvis pleier å ha et helt fantastisk opplegg på halloween, for så å tilbringe natten på et hotell.
Jeg har vært veldig sliten i mange, mange dager, og hadde egentlig ikke spesielt lyst til å gjøre noe som helst. Men, siden det hele var bursdagsfeiringa til Patrick og meg, kunne jeg ikke la være å møte opp. Det ville bli for dumt.

Så, jeg trødde på meg noen klær, dro med meg begge føttene og resten av kroppen, tok en buss til byen sammen med Siren og noen andre og havnet på hotellrommet som var bestilt for anledningen. Det begynte fint, det fortsatte greit, frem til munnvikene egentlig ikke hadde lyst til å smile mer, og det eneste som fristet var å sitte på et gulv og vente på at noen skulle dra hjem, slik at jeg kunne dra sammen med dem. Til tross for at stemninga var fin og flott, og til tross for at jeg var omringet av noen av de flotteste menneskene som finnes, var det det eneste jeg hadde lyst til der og da. Er man sliten, så er man sliten. Og er det noe man må gjøre, så er det å lytte til de signalene kroppen gir en. Jeg har fornektet alle slike ting i årevis. Da er det jaggumeg på tide å gjøre det nå.
"Lær deg å slappe av. Senk skuldrene. Ikke still for store krav. Pust. Det er viktig for deg å ta det rolig i blant." Ja, jeg øver meg for harde livet.

Litt over 22 lot jeg bursdagsfeiring være bursdagsfeiring, og fikk sitte på med noen som skulle hjem igjen.

Det hele endte opp med at jeg tok på meg de styggeste klærne jeg kunne finne, hentet et pledd på rommet mitt, og krøp sammen i en av de blå sofaene i spisesalen sammen med de som var igjen på skolen - og nistirret på Edward Scissorhands.
Selv om ting ikke var spesielt bra fra da jeg sto opp med feil fot i går morges og til det ble natt, fikk jeg en fin avslutning på en relativt dårlig dag.