onsdag

Julepressang.



”I år har jeg egentlig bare kjøpt en julegave som virkelig betyr noe,” sier jeg i det vi sitter sammen rundt juletreet. I hendene holder jeg en liten rød pressang innpakket i silkepapir.
”Den er til meg selv.”
Det er helt stille i rommet i det jeg river av papiret og holder gjenstanden triumferende over hodet mitt, slik at hele familien min kan se hva jeg har klart å grave frem i en liten sjuskete butikk, gjemt i en avkrok av sentrum.
”Et speil?” sier mamma og trekker sammen øyenbrynene, slik at alle de bekymringsrynkene jeg har gitt henne i løpet av årene som har gått, blir skarpe og tydelige.
”Mm,” nikker jeg, ”Slik at jeg kan se på mitt eget smil hver eneste dag og huske på hvor unik jeg er.”

5 kommentarer:

June sa...

Så nydeleg, Annika. Du ER verkeleg heilt unik <3

Annika sa...

Det er du også =)<3

Laila sa...

ååååhh...så rørende og flott annika!!!! just love it!!

<3

Helga sa...

:)

Silje F sa...

:)!

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive