tirsdag
Tirsdag
10/06/2009 09:41:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Selv om jeg ikke er blant disse man kan kalle et b-menneske, liker jeg å sove litt lengre enn til klokken 0700. Og i morges ble jeg vekket av dette:
Pappa sto utenfor soverommet mitt og snakket fryktelig høyt.
"PETER?!??!" skrek han, "ER DU VÅKEN?"
Jo da, broren min var det, noe som ikke er så rart når man begynner på skolen 0815, eller hva det nå enn er han gjør.
"Har du sjeket bussruta?" spurte pappa.
"Jeg kjører mopeden og dessuten er det ei stund til jeg skal dra," svarte Peter.
I motsetning til meg, har han et lamintert bevis på at han kan håndtere et kjøretøy med motor. Der, som de fleste andre steder når det gjeder lignende ting, har han gått flere mil forbi meg - både når det gjelder skolegang, jobb og motoriserte ting på hjul. Men, det gjør ikke noe.
"For det første: du kan ikke ta mopeden," sa pappa, "og for det andre: det er ikke så lenge til du skal dra. Du må ta buss."
Samtalen ble etterfulgt av: "Hæ?" og "det har snødd i hele natt."
Tullball, tenkte jeg og var overbevist om at det ikke kunne være sant. 6.oktober, og vinter. Neida, det går ikke an - selv om det sluddet hele uka før jeg kom, og selv om det ofte kommer litt lettere snøbyger tidlig i oktober.
Men... da jeg sto opp og ble møtt av dette, var det ikke lengre noen tvil om hvilken årstid som har meldt sin ankomst:
i går bakte jeg.
Pappa sto utenfor soverommet mitt og snakket fryktelig høyt.
"PETER?!??!" skrek han, "ER DU VÅKEN?"
Jo da, broren min var det, noe som ikke er så rart når man begynner på skolen 0815, eller hva det nå enn er han gjør.
"Har du sjeket bussruta?" spurte pappa.
"Jeg kjører mopeden og dessuten er det ei stund til jeg skal dra," svarte Peter.
I motsetning til meg, har han et lamintert bevis på at han kan håndtere et kjøretøy med motor. Der, som de fleste andre steder når det gjeder lignende ting, har han gått flere mil forbi meg - både når det gjelder skolegang, jobb og motoriserte ting på hjul. Men, det gjør ikke noe.
"For det første: du kan ikke ta mopeden," sa pappa, "og for det andre: det er ikke så lenge til du skal dra. Du må ta buss."
Samtalen ble etterfulgt av: "Hæ?" og "det har snødd i hele natt."
Tullball, tenkte jeg og var overbevist om at det ikke kunne være sant. 6.oktober, og vinter. Neida, det går ikke an - selv om det sluddet hele uka før jeg kom, og selv om det ofte kommer litt lettere snøbyger tidlig i oktober.
Men... da jeg sto opp og ble møtt av dette, var det ikke lengre noen tvil om hvilken årstid som har meldt sin ankomst:
det er vinter. Nok en gang.
Det er allerede tirsdag, mamma har bursdag i dag og det er akkurat som jeg fryktet: jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er helt tom for ord, så jeg føler meg ikke motivert til å skrive noe som helst. Jeg har ikke lyst til å gå ut i snøen, og i alle fall ikke alene. Jeg er ikke trett nok til å sove, jeg finnes ikke et snev av kreativ, og...
Nei. Jeg vet ikke hvordan jeg har det. Ikke i dag.
i går bakte jeg.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
1 kommentarer:
Til og med her på Østlandet snør det. Og da blir det jo kaos :P
Jeg kom meg TIL skolen, men måtte ta buss hjem og satser på at jeg slipper å vente helt til våren før jeg kan hente bilen hjem igjen...