mandag

O'glede.


Noen ganger gjelder det å glede seg over de små tingene i hverdagen. Som for eksempel: en mann fra telenor (?) var på skolen i dag, for å reparere internett noe han, utrolig nok, greide. Så nå er internett tilbake på internatet mitt, og jeg håper virkelig det vil holde seg en stund. Bortsett fra at det tar et halvt år før teksten og bildene kan vises på sidene, er det i alle fall noe.

Både jeg og hele skolen holder på å bli syke. Influensaen raser som en farsott over alle internatene, og flere av elevene har alt blitt sengeliggende med feber og hele pakka. Håper jeg slipper unna, men som det ser ut for øyeblikket, er det lite trolig.

Gårdagen var rett og slett helt forferdelig. Hele dagen var jeg fylt med angst, av forskjellige grunner, en slik angst de fleste garantert har opplevd et par ganger i løpet av livet. Dette fikk meg til å tenke på panikk angsten jeg hadde da jeg var liten, og er det noe jeg absolutt ikke vil ha, så er det å gjenoppleve disse forferdelige øyeblikkene.
Selv om denne frykten er noe jeg frykter og vokter meg for, nesten like mye som elefantstemmen og mørkets fyrste, er jeg i alle fall klar over at jeg har vokst den fra meg. Riktig nok dukker den opp et par ganger - men ikke like sterkt som det den gjorde i barndommen.

Jeg hadde bestemt meg for å legge meg tidlig, siden formen ikke var noe å skryte av.
Det at jeg hadde en stikkontakt på rommet mitt som ikke fungerer helt som den skal, gjorde ikke saken bedre. Den var fryktelig skummel; satt løst, laget gnistrer i det man puttet en ledningkontaktsak inn i den, fikk lyset på rommet til å blinke og så videre. I det jeg skrudde av lyset og skulle sove, begynte denne greia selvfølgelig å lage blafrende lys. Jeg så for meg hvordan den kom til å eksplodere eventuelt ta fyr i løpet av natten, for så å sette hele internatet i fyr og flamme.
Heldigvis gikk det bra, og en elektriker har vært innom rommet mitt i dag for å ordne alt sammen. Ting er i alle fall okei nå, angsten er borte og formen er noen hakk bedre.
I dag har vi holdt på med sceniske tekster, noe jeg aldri har holdt på med før og igjen tvilte jeg på om jeg kom til å greie dette prosjektet. Vi skal nemlig skrive noen stykker for ei linje som heter scenekunst - og disse teatermenneskene skal lage ei forestilling av tekstene som kommer til å være skrevet av klassen min.
Likevel... i går hadde jeg en samtale med læreren min der han sa noe som fikk selvtilliten min til å vokse litt. Det går nok bra. Det pleier å gjøre det.
På søndag drar jeg tilbake til fredrikstad.

2 kommentarer:

Laila sa...

hei annika.

jeg vil slenge meg med på det læreren din sa jeg : det kommer til å gå bra! alt ordner seg til slutt for snille jenter :)

håper dette med angsten vil skje sjeldnerer og sjeldnere..det er ikke noe kjekt å oppleve..

håper du slipper unna sjuka, du får finte deg unna ;)

klem

Caroline sa...

signerer Laila <3

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive