Vel, internett er fortsatt ikke oppe og går på internatet mitt - noe som irriterer meg, fordi det blir lite blogging frem til da. Jeg er nemlig ikke så glad i å sitte på steder der det er mange folk rundt meg, når jeg skal trykke ting ned på tastaturet.

Det har vært ei lang uke og det er i grunnen mange ting å fortelle. Utfordringene har stått i kø siden jeg kom til Bergen, og det gjør de fortsatt. Alt er annerledes enn hjemme, noe som kanskje ikke er så rart, og jeg jobber hardt med å finne en metode for å få alt til å gå rundt. Foreløpig går det relativt bra; jeg er fortsatt oppegående til tross for humørsvigninger, og har vært mer sosial enn på årevis. Når dette året er omme, har jeg muligens fylt opp sosialitetslageret mitt og vel så det.

Da jeg forlot velkjent og mer, eller mindre kjær, Tromsøjord, var det noen øyeblikk der jeg var usikker på om dette kom til å bli et dødfødt prosjekt. Men så er det heldigvis sånn at jeg finner nye motivasjonsfaktorer hver eneste dag, og det å være sammen med andre mennesker som jeg har blitt utrolig glad i over så kort tid, hjelper. Det holder elefantstemmen litt på avstand.

I løpet av denne uka har jeg nesten ikke tilbrakt tid alene; det har vært velkomstfest, filmkvelder, bli-kjent-duppeditter, skole, spisetider i spisesalen, møter på internatet, bli-kjent-tur, flere filmkvelder, spill og gudene-vet-hva. Slike ting tar på, og det er kanskje ikke så rart at jeg er bittelitt sliten.

Livet på internat er mye morsomere enn jeg hadde forestilt meg. I årevis har jeg hatt denne ideen om "dette er ikke noe for meg," men der tok jeg feil gitt. Det eneste problemet er alle disse kveldene som aldri tar slutt, og som igjen har ført til fine blålige ringer under øynene. Men det kommer seg nok etterhvert når ting har roet seg litt, og alt er litt mer velkjent og plassert.

Og ellers... vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg har det både bra og vondt på samme tid, og etter mye fram-og-tilbake tenking har jeg bestemt meg for å dra til Fredrikstad i uke 38, som planen egentlig var. Kanskje er det litt greit likevel.