Jeg klarer ikke helt å skille dagene fra hverandre, og jeg tar meg selv i å lure på hvilken dag det er både titt og ofte. Tidsperspektivet er litt forvridd, men det er vel gjerne en del av det å være på ferie.

I dag er jeg veldig sliten. Jeg vet ikke om det har noe med at vi har tilbrakt mesteparten av dagen på ei solseng uten en paraply over hodet eller om det kommer av at jeg drikker for lite vann. Det er nemlig en av de vanskeligste tingene med å være i sydligere strøk: drikke nok. Selv om jeg tror at jeg bøtter ned på med flere liter om dagen, er det vissnok ikke nok til å holde lettere ødemer (vannansamlinger) unna.

Vi har bestemt oss for å gjøre nesten ingenting resten av dagen. Pakking og sånt står for tur, og tidlig kveld siden morgendagen kommer til å bli veldig, veldig lang. Vi forlater hotellet 0920, men siden vi skal innom Gardermoen, ankommer vi ikke Tromsø før natt til mandag. Kjenner at jeg gleder meg allerede.

En av de fine tingene med å komme hjem, blir det å komme hjem til senga mi, det velkjente kjøkkenet og kjente ting. Uansett hvor flott det er med frokostbuffet, blir det godt og slippe å stå midt på gulvet i spisesalen mens jeg ser meg forvirret rundt, ser på alle mulighetene som finnes for så å hoppe i det og raske med meg noe. Man blir sliten av det.

Nå står pakking for tur, før Inger og jeg skal gå på jakt etter noe fint å kjøpe.