Ja, og så var det jeg da, som liksom skulle ha bloggpause denne uka - mest fordi jeg fant ut at det trådløse internettet her på huset kostet en halv formue. Men så viser det seg selvfølgelig at jeg får inn noe lurt på hverandraen og da kan jeg ikke dy meg.

For første gang på årevis er jeg forelsket. På ordentlig. Madeira er ei helt fantastisk øy, og med sine høye fjell som er innpakket i skyer, dype daler og flotte blomster, er det nesten umulig og ikke trives her. Madeira er ikke stedet for mennesker som er på jakt etter hvite sandstrender, alkohol hele dagen og dansing til langt på natt - men for meg er dette nesten så nært perfekt som det går an å komme. Om man da ser bort i fra alle de slitsomme mannfolkene, ekle taximenn og mennesker som ikke kan engelsk - er alt ganske så bra.

Som vanlig er det drøssevis med vanskelige ting, og jeg tar meg av og til i å tenke at jeg kanskje burde vært hjemme ei uke før jeg dro på ferie, men utfordringer vil komme uansett hvor man er i verden, så det er like greit å hoppe i det. Frokosten på hotellet er vanskeligst - hjemme har jeg den greia jeg spiser omentrent hver dag, mens her finnes ingenting av de trygge, kjente og kjære tingene man putter i munnen.
Jaja, det hjelper meg i alle fall med å bli mer fleksibel.