Vi ankom Madeira rundt 1200 i følge den tidssonen de følger her på øya. Det var ikke akkurat et fantastisk syn som møtte oss da vi hadde fått bagasjen og kommet oss ut av flyplassen. Regnet rant bokstavelig talt ned fra himmelen, og uten å si ordene høyt, var vi begge to ganske skuffet.

"Ehm," sa en av oss - jeg husker ikke hvem, "jojo. Hvis det regner hele uka, klarer vi nok å ha en fin tur likevel...."
"Ja, det gjør vi nok..."
"Det blir litt sånn som det var på Jersey i 2007. Selv om det regnet og blåste en masse, hadde vi jo en flott sommerferie likevel."
"Sant nok."

Vårt første møte med hotellet var i grunnen så som så. Siden de har et eget opplegg med en egen bil som kjører bagasjen, tok det en god stund før vi fikk koffertene våre. Det fantes kun en minibar på rommet vårt, kanskje ikke så rart siden vi bor på et dobbeltrom, og vi var nødt til å tømme den for å få plass til vannet og pålegget vårt. Mat måtte vi jo ha uansett, for det er nesten umulig å leve på gratis frokost en hel dag.

Da kvelden meldte sin ankomst, puttet vi føttene i høyhælte sko og tok en taxi til Funchal, som er den størte byen på øya. Vi fant fort ut at det var umulig å gå i slike sko på brosteinveier, og løp delvis igjennom byen uten å forstå noe av den - mens ekle taxisjåfører florerte med blinkende øyne. Vi var nesten sikre på at huden vår var neongul, eller lignende - men med nærmere ettertanke kom vi på at det er slik mannfolk ofte er lengre syd i Europa.

Middagen var ikke noen suksess den heller, og da vi puttet oss under dyna var vi fryktelig slitne og håpet på at den neste dagen ville bli bedre. Det ble den.