Som Linnea skrev da hun valgte å svare på noen av spørsmålene folk lurte på ang. spiseforstyrrelsen, kommer jeg ikke til å fortelle dere hva jeg spiste og hvor mye jeg veide. Fordi det er, selv om jeg deler mye med dere, et vondt og ømt tema og noe jeg helst vil holde for meg selv. Det holder i massevis at behandleren min vet det. Dessuten er det unødvendig informasjon, som av erfaring, kan trigge andre i samme situasjon. Og akkurat det har aldri vært hensikten min.

1.Når anoreksien sto på det verste, spiste du absolutt ingenting - og hva spiste du?
svar: Anoreksien/spiseforstyrrelsen min har vart over lang tid, ikke så lenge som enkelte andre, men lenge nok for meg. I en periode spiste jeg så og si ingenting, i alle fall det mamma vil definere som absolutt ingenting. Selv mente jeg at jeg fikk i meg noe, noe jeg også gjorde, ellers ville jeg neppe overlevd så veldig mye lengre.
Da jeg var som sykest, i vinter, spiste jeg. De fleste anorektikere spiser litt.

2. Hvis du på en skala fra 1-10 kan beskrive hvor syk du var da du kom til Capio, og hvor frisk du føler deg nå?
Svar: La oss si at det finnes to forskjellige skalaer. Sykhetsskalaen går fra 0-10, der 0 er omentrent frisk og 10 er såpass syk at man ligger for døden. Friskhetsskalaen fungerer likedan, bortsett fra at 0 er syk og 10 er helt frisk dvs. symptomfri.
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor syk jeg var da jeg ankom Fredrikstad i januar. Jeg ville sikkert klart meg en liten stund til, men jeg tror at jeg kanskje befant meg på en nier.
Jeg vet ikke om jeg kan si at friskhetsskalaen er lengre og har flere nyanser enn sykhetsskalaen, men... når man står på null innbilder jeg meg at man ikke er klar for endring i det hele tatt, og står på stedet hvil. Jeg tror at jeg har beveget meg opp til nummer tre, fordi det er så utrolig mye mer å jobbe med.

Vektoppgang er ikke synonymt med frisk. Det er fortsatt uendelige med mil igjen å gå, og det er en uendelig lang prosess. Som ei av jentene på Capio sa: "Jeg tror jeg befinner meg på en 8'er. Fordi jeg nå er nødt til å ta det endelige valget".

3.Føler du at du har lært noe av det du har vært igjennom?
Svar: Ja, så absolutt. Siden tenårene mine har vært preget av mye vondt, har jeg gjennomgått mange ting som har gitt meg mye bedre selvinnsikt. Jeg har lært meg å forstå mennesker på en helt annen måte, og utviklet evnene man har til empati og sympati.
Dessuten har jeg lært meg å sette pris på de små gode tingene i hverdagen, vennskapene mine som har stått støtt tross alle odds.
Jeg har også forstått at familien min virkelig er glad i meg, og jeg har lært meg å like og være sammen med dem. Det er mange ting man får erfare og som man lærer mens man går og snubler langs veiene, men prikken over i'en, er når man skjønner at det er mulig å bli bedre.

Ang. blogg-leser-liste: ja, selvfølgelig! Det er bare å legge meg til.

For all del: jeg venter i spenning på flere spørsmål :)