Noen dager vil jeg helst være en blomst. Det hadde vært greit; bli plantet i jord, suge opp næring igjennom røttene sine helt av seg selv og ikke kreve så mye annet fra omgivelsene enn en regnskur en gang i blandt og solskinn. Det er slitsomt å måtte passe på å tygge helt av seg selv, vanskelig å passe på at man får i seg alle tingene man trenger fordi kroppen krever så mye for å fungere og enda vanskeligere å få i seg nok. En stund trodde jeg at jeg kunne alt som er å kunne om næringsstoffer og alt som er innen for det emnet, og selv om jeg kan noe siden det er en del av pensum på GK helse og sosialfag, kan jeg ikke nok til å praktisere det selv.

Jeg er ferdigpakket og har på meg en blå kjole som jeg føler meg vel i. Og så har jeg med meg digibok, hekletøy, musikk, kryssord og "under en ny måne". Forhåpentligvis blir det en okei reise.