Ja, jeg gjør faktisk det. Bokstavelig talt. Jeg har ikke bodd hjemme over lengre tid, siden mai 2008, og siden da har livet mitt vært preget av å pakke inn, pakke ut, flytte, reise hjem, reise tilbake, pakke på nytt - det er som en sang som står på repeat.

Den lengste perioden jeg har oppholdt meg hjemme hos mamma og pappa, er de fire ukene jeg var hjemme i mai - og ei av dem ble tilbrakt på Mallorca. Ikke at jeg skal klage av den grunn, men det er fryktelig slitsomt å vandre rundt som en hvileløs sjel, tilbringe allverdens tid på flyplasser, være et sted en liten stund for så å dra til en annen plass.
Jeg gleder meg til jeg kan pakke ut bagasjen, legge kofferten på ei hylle uten å ta den frem igjen med det første. Om det blir sånn når jeg drar til Bergen 22.august, vet jeg ikke - siden jeg skal tilbringe litt tid på Capio, ukene jeg skal være der sammenhengende - kommer veldig an på hvordan ting utvikler seg.

Jeg får i alle fall reist en god del. I dag er kofferten pakket og klar igjen, jeg er sikker på at jeg har glemt noe som vanlig, og klokken 1710 sitter jeg og lillesøster plassert i hvert vårt flysete. Hun skal til Oslo for å besøke søskenbarnet vårt, og jeg, jeg skal nok en gang til Fredrikstad for å ta den siste innspurten før de stenger for sommeren. Jeg ankommer sent i kveld, og det aner meg at den rosa kofferten min kommer til å stå midt på gulvet uten å være tømt for innhold.

Jeg orker rett og slett ikke å pakke ut. På lørdag forlater jeg F.stad igjen; møter Inger på Gardermoen, tilbringer et par timer ett eller annet sted i nærheten av Oslo, for så å sette meg på enda et fly på søndagen. Det er tid for utflukten til Madeira, noe som sikkert blir veldig fint - selv om været ser ut til å være veldig ustabilt.

Tromsø 5.juli, Luleå to uker senere, deretter Stockholm, noen dager hjemme, før det er Fredrikstad som står for tur. Jaja, jeg har i alle fall billettene til Bergen klar.