En av de største fordelene med å være tilnærmet normalvektig, i alle fall i følge meg selv, er å kunne bruke kroppen sin til ting man for lenge siden har lagt bort. Sånn som å danse rundt på stuegulvet til ABBA som står på volum syvhundreogfemtifem, være sammen med venner uten å ha lyst til å dra hjem nesten med en gang man har kommet, kunne gå på kafe, skrive og hekle og strikke uten at hodet føles som en dott, tusle en tur i byen - prøve klær som faktisk passer, og fylle dagene med helt andre ting enn det man putter i munnen.

Det er rett og slett fryktelig fint, og godt å kjenne på at det faktisk er mulig å ha det gøy. Jeg trodde ikke det, trodde ikke at jeg noen gang kom til å like ting igjen - for når man er syk, forsvinner all lyst til å gjøre de tingene man en gang likte.

Egentlig skulle mamma og jeg i svømmehallen i dag, men det endte opp med at vi droppet det, og dro for å grille oss i solarium i stedet for. Noe som for øvrig var greit, for i neste uke suser vi avgårdet til Mallorca, og jeg har ikke planer om å se ut som en hvit dott, siden jeg forhåpentlig vis har muligheten til å gå i bikini.

Dessuten har jeg vært innom SATS, for å starte opp en ny avtale med dem - en slik 31 dagers greie, og selv om det kostet meg 800 kr, er det likevel bedre enn å tegne en årsavtale, siden jeg ikke blir værende i Tromsø. Jeg har booket meg inn på alle pilates og yoga timene i løpet av uka, og er sikker på at den formen for trening kan være med på å lære å akseptere det mennesket man er, det er i alle fall det folk sier.
Jeg velger å tro på det.

Det er godt å ha planer for dagene som kommer, og det er for en gangsskyld ikke så aller verst å slappe av på sofaen en gang i blandt. Jeg prøver å lære meg at det ikke er nødvendig å løpe rundt som en bajas, bare for å få tiden til å gå. Har sikkert skrevet det før en gang, men i Pilgrimsreisen, en bok av Paulo Coelho, sa guiden hans noe lurt: "Man bestemmer selv hvor raskt tiden skal gå. Hvis man velger å fokusere på klokken og tidspunkter hele tiden, vil dagene og minuttene snegle seg av sted".

Som vanlig har jeg påtatt meg oppgaven med å lage middag; fiskeburger i grove pitabrød (jeg har oppskriften, hvis det er noen som vil ha den), som egentlig lignet litt mer på rundstykker, og føler meg relativt solbrent i ansiktet.