onsdag
Morgen.
5/13/2009 11:16:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Tomheten bryter stillheten med et brak, rungende og altoppslukende. Tygger og svelger luften rundt meg; et usynlig spøkelse eller en skrekkelig demon som siger rundt i huset, på evig jakt etter noe eller noen. Det aner meg at jeg muligens er offeret, men det er ikke lett å si.
Jeg verken følte eller tenkte noe i det jeg våknet klokken sju i morges, til tross for at jeg var enormt sliten etter Yoga timen på SATS i går kveld, og la meg nesten med en gang jeg hadde ramlet inn døren - mens jeg sovnet til "Snømannen" av Jon Nesbø . Da jeg våknet endte det selvfølgelig opp med at jeg kastet meg fram og tilbake i senga, før jeg kom fram til at jeg like godt kunne stå opp, spise frokost mens jeg fortsatte på cd 11 av samme lydbok som jeg hørte på i går kveld. Jeg følte ingen verdens ting i det jeg spiste frokost med lyden av en stemme som leste fra en bok i bakgrunnen, og fylte hodet med kryssord. Tomheten, tankeløsheten og den samme til dels apatiske greia mens jeg satt på benken, ved vinduet på kjøkkenet og heklet. Samme greia mens jeg praktiserte morgen- Yoga på det harde stuegulvet, i håp om at det ville forsvinne. Neida, det gjorde ikke det. Samme greia i det jeg lagde en Foccacia deig, satte den til heving, og vandret ut av kjøkkenet, inn i dusjen, kastet på meg klær og kastet noen frossene pitabrød på benken.
Ingenting. Heldigvis har jeg planer; og takk og lov for det. Jeg skal ut, møte verden og fortsette å leve, time for time, og resten av denne dagen.
Jeg verken følte eller tenkte noe i det jeg våknet klokken sju i morges, til tross for at jeg var enormt sliten etter Yoga timen på SATS i går kveld, og la meg nesten med en gang jeg hadde ramlet inn døren - mens jeg sovnet til "Snømannen" av Jon Nesbø . Da jeg våknet endte det selvfølgelig opp med at jeg kastet meg fram og tilbake i senga, før jeg kom fram til at jeg like godt kunne stå opp, spise frokost mens jeg fortsatte på cd 11 av samme lydbok som jeg hørte på i går kveld. Jeg følte ingen verdens ting i det jeg spiste frokost med lyden av en stemme som leste fra en bok i bakgrunnen, og fylte hodet med kryssord. Tomheten, tankeløsheten og den samme til dels apatiske greia mens jeg satt på benken, ved vinduet på kjøkkenet og heklet. Samme greia mens jeg praktiserte morgen- Yoga på det harde stuegulvet, i håp om at det ville forsvinne. Neida, det gjorde ikke det. Samme greia i det jeg lagde en Foccacia deig, satte den til heving, og vandret ut av kjøkkenet, inn i dusjen, kastet på meg klær og kastet noen frossene pitabrød på benken.
Ingenting. Heldigvis har jeg planer; og takk og lov for det. Jeg skal ut, møte verden og fortsette å leve, time for time, og resten av denne dagen.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
1 kommentarer:
Leser Snømannen selv nå for tiden. En rasende spennende bok. Jeg er desverre en pingle på krim, så jeg må bare innrømme at jeg ikke leser den etter klokken 18.00! lol
tror nok at snømenn får en litt annen betydning etter denne boken ja.
Ønsker deg en fin dag - stå på videre.