I dag har lillebror bursdag. Han fyller 17 år, og begynner å bli en stor gutt. Det er lenge siden han vokste forbi meg, og ble forvandlet fra den tynne spinkle gutten til en ung herremann – bred over skuldrene.

Det er hans dag i dag, og jeg burde kanskje skrive noe pent om ham, noe om hvor stolt jeg er over tingene han har fått til; om hvor bra det er at han har en jobb og har ei relativt god lønn hver enste måned, og kanskje noe om at han har spart penger nok til en moped som han kjøpte i fjor – og som sikkert blir solgt i løpet av året. Han er stor. Han kommer til å fullføre videregående før meg, gå ut som lærling som ett eller annet innenfor mekanikk, selv om han har lyst til å bli pilot. Familien min er fylt med mennesker som har store ambisjoner for fremtiden. Han kommer også til å få lappen før jeg har begynt med kjøretimer, og jeg er ikke sjalu, nei, snarere tvert i mot. Jeg beundrer hans avslappete forhold til skolearbeid og hans evne til å gi delvis blaffen – hans manglende behov for å være forferdelig flink og yte slik at han får de beste resultatene, selv om pappa mener at han kanskje burde arbeide litt mer.

Selv om jeg vet at mamma og lillesøster er de eneste i familien min som følger med bloggen, og leser innleggene hver eneste dag, kan jeg ikke gjøre annet enn å gratulere ham med dagen.

Til tross for at dagen er fylt med en bursdagsfeiring; kake, Italiensk restaurant senere i kveld og muligens noen gaver, kan jeg ikke la være å tenke på dagen som fant sted for nøyaktig et år siden i dag. Selv om jeg skrev et innlegg om litt av den for en liten stund siden, kan jeg ikke la være å knote ned noen ord i dag også. Hodet er fylt av minner og refleksjoner, og jeg har lest igjennom dagboknotatene mine fra den tiden. Det er vanskelig å forstå at det er jeg som har skrevet de ordene. For et år siden klarte jeg ikke å fortelle ting så åpent og ærlig i bloggen som nå; mest fordi jeg hadde bestemt meg for at denne bloggen skulle være en overfladisk greie om hva jeg gjorde hver dag.

Fordi dette innlegget ikke skal bli alt for langt, fortsetter det i innlegget under.Hjertet mitt banker hardt.