fredag
Leilighetsopplegget.
5/01/2009 05:12:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Hvis jeg har forstått rett, er det ganske mange av dere som lurer på hvordan og hva dette leilighetsopplegget/prosjektet som jeg driver med for tiden, fungerer/er. Så, jeg tenkte rett og slett at jeg skulle forklare litt om det.
Behandlingen som Capio gir er delt inn i fire faser (noe jeg kanskje tror jeg har nevnt tidligere?):
Stabiliseringsfase
Endringsfase
Utslusingsfase
Rehabliteringsfase
Disse fasene overlapper hverandre, og det varierer hvor lenge de varer. Alt ettersom hvordan pasienten er, og noen begynner med denne stabiliseringsfasen hver gang de kommer tilbake fra en utslusningsfase. Så, det går altså an å være i nesten alle sammen samtidig.
Det er egentlig ikke godt å vite hvor jeg er innen for disse fire fasene. Selv tenker jeg at jeg står midt i endringsfasen og i utslusingsfasen, fordi jeg har begynt å dra endel bort fra huset; tilbringer litt tid hjemme hos mamma og pappa, drar ut og gjør omentrent som jeg vil med måltidene. Velger selv om jeg vil spise dem på huset, eller gå på en eller annen kafe. De må selvfølgelig følges som om jeg skulle vært innen for de oransje veggene - men jeg har frihet til å gjøre omentrent sånn som jeg vil. Det er begrensninger, selvfølgelig, men likevel.
Dette leilighetsprosjektet er en del av utslusingsarbeidet. Det er rett og slett en treningsleilighet som tilhører Capio, der man øver seg på helt vanlige hverdagslige ting. Capio - huset er en bygning i tre etasjer + kjeller, og denne leiligheta befinner seg i andre. De som er der, står for matlagingen selv, bestemmer og planlegger middag, lager den og sørger for at det fungerer. Det jobber ei dame her på huset som har hovedansvaret for dette prosjektet, men hun er bare der på dagtid i ukedagene.
Så. Det er altså der jeg øver meg på viktige ting. I hovedsak kokkelering til den store gullmedaljen, og det er først nå jeg skjønner hvor forferdelig lang tid det tar å tilberede alt fra bunnen av. Meste parten av tiden er jeg helt alene, og jeg skal ikke legge skjul på at det er litt ensomt og veldig vanskelig, men det er virkelig god trening.
Behandlingen som Capio gir er delt inn i fire faser (noe jeg kanskje tror jeg har nevnt tidligere?):
Stabiliseringsfase
Endringsfase
Utslusingsfase
Rehabliteringsfase
Disse fasene overlapper hverandre, og det varierer hvor lenge de varer. Alt ettersom hvordan pasienten er, og noen begynner med denne stabiliseringsfasen hver gang de kommer tilbake fra en utslusningsfase. Så, det går altså an å være i nesten alle sammen samtidig.
Det er egentlig ikke godt å vite hvor jeg er innen for disse fire fasene. Selv tenker jeg at jeg står midt i endringsfasen og i utslusingsfasen, fordi jeg har begynt å dra endel bort fra huset; tilbringer litt tid hjemme hos mamma og pappa, drar ut og gjør omentrent som jeg vil med måltidene. Velger selv om jeg vil spise dem på huset, eller gå på en eller annen kafe. De må selvfølgelig følges som om jeg skulle vært innen for de oransje veggene - men jeg har frihet til å gjøre omentrent sånn som jeg vil. Det er begrensninger, selvfølgelig, men likevel.
Dette leilighetsprosjektet er en del av utslusingsarbeidet. Det er rett og slett en treningsleilighet som tilhører Capio, der man øver seg på helt vanlige hverdagslige ting. Capio - huset er en bygning i tre etasjer + kjeller, og denne leiligheta befinner seg i andre. De som er der, står for matlagingen selv, bestemmer og planlegger middag, lager den og sørger for at det fungerer. Det jobber ei dame her på huset som har hovedansvaret for dette prosjektet, men hun er bare der på dagtid i ukedagene.
Så. Det er altså der jeg øver meg på viktige ting. I hovedsak kokkelering til den store gullmedaljen, og det er først nå jeg skjønner hvor forferdelig lang tid det tar å tilberede alt fra bunnen av. Meste parten av tiden er jeg helt alene, og jeg skal ikke legge skjul på at det er litt ensomt og veldig vanskelig, men det er virkelig god trening.
leiligheta:
Etiketter:
Capio
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
8 kommentarer:
Så fint det så ut! Du må bare slå på tråen når du føler behov =)
Er det T som jobber der fortsatt?
om jeg har forstått rett, har det vært to T'er her.
Hun ene er sykemeldt, men ja, det er en T der fortsatt :)
Er leiligheten/ene i andre etasje i selve huset nå? Og ikke i huset ved siden av?
Ja. leilighetene utenfor tilhører barneklinikken som er på andre siden av veien.
men det er egentlig greit sånn, for da blir det ikke så "langt unna" selve huset.
det ville vært veldig tomt hvis jeg f.eks skulle vært alene ute i huset ved siden av.
Hei igjen.
Jeg er "anonym" som stilte første spørs.
Så nå er "leilighetene" i 2. etg i hovedhuset? Altså i etg over stua, kjøkkenet etc?
Er da romma der oppe gjort om til stue osv?
Brukes da bare rom nede til pasienter?
Dette ble mange spørsmål, men nå ble jeg virkelig forvirra. Hehe.
Er det T.G. kanskje som nå er i leil?
Ja, og det er bare ei leilighet. den er i andre etasje over kjøkkenet, og har plass til tre stykker - så det er bare en liten del av andre etasje som er omgjort.
det er fortsatt flere rom, så jeg tror at de fortsatt har 17 plasser totalt.
Nei, jeg tror det er hun andre T.
Aha, da er jeg med. Takk, Annika :)