mandag
Jeg har ledd.
3/30/2009 10:18:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Pas. X og jeg smører brødskiver og knekkebrød til kveldsmat (selvfølgelig med den hullete siden opp):
"Dette så litt lite fargerikt ut," sier hun og ser på tallerkenen sin.
"Ta litt paprika på bananen," foreslår jeg.
"Man kan da ikke ha paprika på bananen?" spør hun og løfter øyenbrynene, "det går vel ikke an".
"Hm. Nja, det kan jo være verdt et forsøk? Prøve noe nytt?" svarer jeg.
"Næ," sier hun, tar opp en eplebit og legger den oppå de to agurkskivene hun alt har på gulosten. "Og sånn!" sier hun og slenger en paprikabit oppå eplet, på en sånn måte at frukten og grønnsakene utgjør et lite tårn. Jeg former munnvikene til et lite smil og beundrer verket hennes. Jeg nikker og legger til: "tja. Det der så jo nytt ut."
"Viktig å bryte vet du, " sier hun og vi ler litt. Det er sånn det er her, vi lærer MATematikk og må bryte alle de gamle mønstrene vi har hvis vi noen gang har planer om å komme oss videre her i livet. Deretter blir hun stående å se på skiven med banan.
"Men, Annika? Hva skal jeg gjøre med denne da? Den er fortsatt for fargeløs?"
Jeg trekker på skuldrene. "Nei, jeg vet ikke jeg?"
Vi blir stående stille og jeg smører smør på knekkebrødet mitt. "Er syltetøy på banan godt?" spør hun, "Kanskje det er det?"
"Mm," bekrefter jeg, som fortsatt har litt problemer med å si at ting er godt, "det er det. Det er faktisk… kjempegodt".
"Ehm, ja…" hun nikker, "men jeg tror kanskje at det blir litt for skummelt…" hun trekker pusten og legger til: "JA MEN DA GJØR JEG DET!!!" Og så tar hun en skje syltetøy, som egentlig er tilbehør til grøten, og slenger det oppå bananen.
"Ja, det er viktig å utfordre seg selv," kniser jeg, før jeg bryter ut i latter, en ordentlig en, som kommer rett fra hjerterota, den første på flere dager og det veier virkelig opp for den uendelige tårestrømmen som har vært dominerende i hele dag. Fra 0715 – 1800. Vi ler; jeg, personalet og pas.x.
Deretter blir jeg stående å se på min egen brødskive med brunost. "
"syltetøy på brunost er godt, Annika, " sier personal X.
"Mm. Men ikke i dag," sier jeg nervøst, selv om det sikkert hadde vært greit. "Kanskje en annen dag."
Så, når jeg setter meg ned ved matbordet atter en gang, tenker jeg høyt sånn at alle hører det: "I morgen. I morgen er det syltetøy på brødskiven også".
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
6 kommentarer:
jeg må bare kommentere enda en gang. du er helt herlig, og jeg får tårer i øynene av å lese det du skriver. håper det gjorde litt godt å le.
Dette er imponerende innsats, Annika!
Så sterk du er ! =) Du er virkelig flink. Har fulgt bloggen din en stund, og jeg bare VET med meg selv at du kommer til å klare det.
Heier på deg =)
Syltetøy på brunost er faktisk veldig godt ;D
Godt og lese at du lo helt fra hjerterota, måtte smile selv =)
Klem <3
:)
:')