0640
Jeg våkner og blir liggende i senga med øynene igjen. Håper at jeg skal sovne igjen, men det gjør jeg selvfølgelig ikke. Jeg blir liggende mens jeg hører på p4 og venter på at det skal bli tid for å stå opp.

0717
Stå -opp tid. Jeg karrer meg opp fra senga og starter med lettere morgengymnastikk. Øynene er klistret igjen, og jeg kaster på meg noen klær. Orker ikke tenke, orker ikke se ok ut, orker ingenting. "Javel," tenker jeg og vandrer opp trappa til stua. Deretter setter jeg på ei kanne med kaffe, før jeg oppdager at pappa alt har kokt kaffe.
Så tusler jeg inn på badet og ser på meg selv i speilet. Håret stikker ut alle veier, og jeg synes at fingrene mine har svulmet litt opp siden dagen før og dagen før det igjen. "Stopp. Det er bare tingen på innsiden som prøver å lure deg," sier jeg og legger til et flott smil. Jeg burde pusset tenner.

0730
Jeg ser i taket og bestemmer meg for å sette en brøddeig. Danske Rugbrød. Så tusler jeg frem og tilbake over flisene, og slenger på en kasserolle med havregryn og vann, noe som etterhvert skal resultere i havregrøt.
Deretter dekker jeg på bordet, til meg selv, skjærer en brødskive, finner fram et knekkebrød og går på avisjakt. Avisa er tynn, så jeg roter igjennom alle skuffer og skap etter noen gamle ukeblader. Så smører jeg brødskiver og slenger grøten i en skål.

0800
Jeg spiser frokost og leser avisa. Noen gamle klassekamerater av meg er i avisa. De skal lage film med en eller annen brasiliansk - filmmann. Ellers står det fint lite spennende.

0830
Jeg rydder opp og slenger meg på skinnsofaen i stua med pcn på fanget. Og jeg håper inderlig at jeg ikke blir liggende slik resten av dagen, for det er noe av det verste jeg vet.

0900
Lillesøster står opp og hun avslår "jeg-kan-lage-deg-frokost" forslaget mitt. Det kan jeg i bunn og grunn godt forstå.

0930
Kreativ som jeg er, bestemmer jeg at vi skal rydde rommet hennes. Vi setter i gang, og brøddeigen står fortsatt til heving. Vi kaster ut rot og skrot, og finner ut at vi like godt kan male over Ole Brumm borden hun har på veggen.

1030
Jeg løper frem og tilbake og slenger brøddeigen inn i ovnen. Har en følelse av at det ikke blir et særlig ok produkt, men det driter jeg i.

1130
Vi spiser lunsj.

1200
Vi fortsetter å rydde, og jeg later som om jeg ikke er sliten i kroppen. Setter på oppvaskmaskinen og fortsetter med rydding og maling og gudene vet hva.

1400
Vi drikker kaffe og spiser "fika".

1430
Jeg legger meg på sofaen igjen og tenker at det i grunnen hadde vært ok om det gikk an å skru av hodet.

1500
Mamma kommer hjem og jeg bestemmer meg for å ta en dusj. Jeg dusjer i 15 minutter, men jeg føler meg ikke renere av den grunn.

1530
Jeg hjelper mamma med middagen og ambivalensen slår til. Boom. Deretter finner jeg veien tilbake til sofaen.

1630
Vi spiser middag alle sammen. Pappa snakker om biler, Peter snakker om jobben sin, Sandra klisjer med potetmos og jeg tygger såpass at det i grunnen er et under at kjeven fortsatt er på plass.

1700
Sofa - tid.

1740
Mamma kjører meg og Sandra til byen, og hun drar selv for å vaske etellerannetsted. Vi trasker rundt på Pyramiden, og kjøper ingenting.
Jeg har vondt i føttene, tenker mange stygg-tanker og ender opp med å kjøpe et kinesisk lykkearmbånd. Et ordentlig! Det var på tilbud.
Deretter sitter vi på hver sin benk og småsurker, mens vi venter på at mamma skal komme for å plukke oss opp igjen, og det slår meg et øyeblikk at jeg burde finne meg andre interesser og hobbyer. Kjøpesentre er ikke spesielt givende.

2000
Vi er plutselig hjemme igjen. Mamma mener at lillesøster må rydde ferdig rommet sitt, og selv har hun mest lyst til å dra ut. Jeg har et foredrag for henne om innetider og aldersgrupper, og er fryktelig enig med foreldrene mine om at kl.2200 er sent nok for en trettenåring, selv om det er vinterferie.
Jeg spiser kveldsmat, selv om jeg ikke har lyst til noe som helst, og trekker på smilebåndet av "Da damene dro."

2100
Tilbake i sofaen.
Pappa snakker om biler. Jeg er sikker på at jeg er en elefant. Mamma ser på nyheter.

2230
Som regel svelger jeg noen Valerina Natt og trekker meg tilbake. Graver meg ned under dyna, mens hodet kjører sitt eget løp - til jeg til slutt sovner.
I morgen skal jeg til byen for å treffe Katinka. Og jeg har vært hjemme i en hel uke.