Sjela mi veier et halvt tonn. Den er sortmalt, har sår som gjør vondt og den er så tung at det er vanskelig å bære på den. "Det skal gjøre så vondt at man aldri har lyst til å gå tilbake igjen," sier de. Ja, det kan godt være det altså, men jeg synes at det begynner å bli litt vel vanskelig å leve med denne tunge hullete greia.

Jeg trodde egentlig at den verste fasen var over, og at jeg muligens hadde kommet meg over den verste "kneika" og at det bare kunne gå framover og oppover og mot lysere tider og solskinnsdager. Vel, jeg skjønner jo nå at jeg tar feil, for sånn er det ikke. Jo, jeg er riktignok på god vei, jeg har klatret over mange fjell og gått mange trappetrinn, men fortsatt er det uendelig mye jobb igjen å gjøre. Blir man ferdig? Jeg vet ikke. Kan man bli helt frisk? Jeg vet ikke. De sier så, men jeg synes at det er vanskelig å tro på det.
Denne oppoverbakken jeg prøver å klatre oppover nå er vanskelig. Jeg faller og faller, får skrubbsår, og det er virkelig ikke bare bare å karre seg opp på føttene igjen for så å gå videre.

Jaja. I dag er det altså mandag. I går gikk jeg meg vill i skogen sammen med ei av jentene her, og det var en morsom tur. Jeg var også på kino for å se "Han er faktisk ikke interessert", en film som passet bra - fordi man ble i litt bedre humør av den, og det trengte jeg. Dessuten kom Johanne tilbake, og det var fint. Det var en nesten grei søndag, men i dag er så absolutt ingen morsom mandag.
Jeg og behandleren min skrev behandlingsplanen, og jeg hadde håpet at det var slutt med Frisubin. Men nei, det var det ikke, og jeg vet ikke om jeg skal gråte eller... hyle. "Du er i et program, Annika. Jeg kan hjelpe deg med å bli frisk, men jeg kan ikke lære deg å leve med anoreksien. Det kan jeg ikke. Og om du noen gang skulle finne på å spørre meg om det, kommer jeg til å svare nei." Jo, jeg vet at det er rett og at det er sant og at de ikke prøver å lure meg på noen måter, men det er og blir vanskelig.

Hvis jeg vil får jeg i alle fall begynne med styrketrening, men jeg føler meg ikke motivert nok for noe annet enn å sove. Er i grunnen litt sliten.