onsdag
Noen ganger vil jeg bare krype ned i et sort hull.
2/18/2009 09:55:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
"det er som et puslespill der alle bitene mangler."Hei. jeg heter annika og jeg har det ikke noe spesielt bra for tiden. jeg klarer ikke å snakke med noen om det, og jeg må unnskylde den forferdelige oppførselen min og min manglende interesse for omverdenen, ikke minst for at jeg ikke svarer på mail/meldinger og andre ting. jeg beklager virkelig, og jeg kan love dere at det er fryktelig vanskelig å forholde seg til andre mennesker, når man ikke aner hvordan man skal forholde seg til en selv.
jeg drukner sorgene mine i puslespillet på 2000 biter som pas.X og jeg fant fram fra en mørk krok i går kveld. jeg drikker en suppe av energi som får meg til å gråte, fordi jeg vet hva den gjør med meg. jeg tar hvite piller som ikke fungerer, fordi dosen enda er for lav og det vil ta ukevis før jeg kommer opp i en mengde som kanskje kan virke. kan ikke for det, men jeg tror at jeg har utviklet resistens mot sånne ting. jeg har tatt sol, i håp om at det ville gjøre godt for d - vitamin lagret mitt. jeg har handlet garn, men jeg orker ikke strikke. jeg ser feil ut når jeg ser meg i speilet. jeg river plastikkbeholderen til sugerøret i tusen biter mens jeg håper på at fresubincoctailen skal forsvinne uten at jeg svelger den. jeg venter og venter på de dagene alle sier at kommer, men jeg begynner å tvile. for all del, jente, ikke tvil! jeg skriver rabbel og jeg driter i å bruke punktum, fordi jeg rett og slett gir blaffen. jeg har ikke lyst til å dusje, jeg orker ikke vaske klær og jeg ser ut som et takras. javel, synd det der. men jeg har skiftet på senga, men jeg ser egentlig ikke vitsen, for jeg orker ikke legge meg, men alt jeg vil er å sove. i morgen har jeg kjøkkentjeneste og jeg gidder ikke, orker ikke, og dessuten kommer pappa og sandra.
jeg gleder meg til å dra bort her fra på fredag, og selv om jeg tviler på at jeg får det til, trenger jeg en pause.
jeg drukner sorgene mine i puslespillet på 2000 biter som pas.X og jeg fant fram fra en mørk krok i går kveld. jeg drikker en suppe av energi som får meg til å gråte, fordi jeg vet hva den gjør med meg. jeg tar hvite piller som ikke fungerer, fordi dosen enda er for lav og det vil ta ukevis før jeg kommer opp i en mengde som kanskje kan virke. kan ikke for det, men jeg tror at jeg har utviklet resistens mot sånne ting. jeg har tatt sol, i håp om at det ville gjøre godt for d - vitamin lagret mitt. jeg har handlet garn, men jeg orker ikke strikke. jeg ser feil ut når jeg ser meg i speilet. jeg river plastikkbeholderen til sugerøret i tusen biter mens jeg håper på at fresubincoctailen skal forsvinne uten at jeg svelger den. jeg venter og venter på de dagene alle sier at kommer, men jeg begynner å tvile. for all del, jente, ikke tvil! jeg skriver rabbel og jeg driter i å bruke punktum, fordi jeg rett og slett gir blaffen. jeg har ikke lyst til å dusje, jeg orker ikke vaske klær og jeg ser ut som et takras. javel, synd det der. men jeg har skiftet på senga, men jeg ser egentlig ikke vitsen, for jeg orker ikke legge meg, men alt jeg vil er å sove. i morgen har jeg kjøkkentjeneste og jeg gidder ikke, orker ikke, og dessuten kommer pappa og sandra.
jeg gleder meg til å dra bort her fra på fredag, og selv om jeg tviler på at jeg får det til, trenger jeg en pause.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Off, veit ikke hva jeg skal si jeg..
Men håper du kommer til og klare og dra bort i helgen så du får litt tid utefor Capio også =)
Tenker på deg,
visst du trenger noen og prate, kjefte, klage, fortelle osv så er det bare og kontakte meg søta!
Klem <3
Du kjenner ikke meg, men jeg har gått gjennom akkurat det samme som deg. Det er et helvete, men du kommer deg gjennom deg. Halve tiden trodde jeg ikke at jeg kom til å bli frisk - men det ble jeg jo. Det du ser i speilet er bare feil - det er sykdommen. Sykdommen vil ikke gjøre deg noe godt, den vil bare det værste. Ingen fortjener det. Du kommer til å klare deg gjennom dritten, og alle på Capio er der for å hjelpe deg. Du skjønner, du skal ha livet ditt tilbake. Du har en rett til å leve det :)
sender noen klemmer i håp om at de gir deg litt styrke...
*klemmepå*<3
hei, kjære <3 jeg gidder ikke å si at det kommer til å bli bedre, eller at du må ta tiden til hjelp.. for jeg tror de ordene bare flyter forbi.
Du har lov til å gi faen. Du har rett til å la skittentøyet hope seg opp, og du har all grunn til å være sur
(jeg gikk i 8 dager uten å dusje da jeg var innlagt der, haha) :P
jeg har drikki den fresubin-greia siden før jul, og jeg triller faktisk fortsatt ikke nedover bakken. Selvom jeg innimellom føler det. Det tar laang tid før det i det hele tatt syns, og det som kommer tilbake først er de små tingene som får deg til å se bra ut (liv i øynene, ikke-skjellet-aktig ansikt, og litt muskler)
Du er og kommer alltid til å være vakker, annika. jeg vet du syns jeg snakker piss, men det er så sant. så utrolig sant. og de hvite pillene hjelper vel etterhvert? det blir en liten støttestein i kampen du kjemper.
Du skulle hatt en medalje. Ingen aner hvor sinnsykt vanskelig du har det. Og du kjemper så jævelig hardt.
jeg skulle ønske jeg kunne gi deg hele verden.
og litt til.
<3 <3 <3
Så vakre øyne du har! Fantastisk farge!
lykke lykke til. heier på deg.