mandag
Nå kan ikke ting bli stort bedre, altså.
2/02/2009 02:32:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Nei, og hvis det blir det, da vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Solstrålene mine er døde, de når ikke frem, og det hjelper ikke at jeg endelig får lov til å gå tur i ti minutter, det hjelper ikke at jeg skal på bytur med behandleren min i morgen, det hjelper ikke at januar er over og at februar har startet. Livsgnisten er død."Nå tror jeg det er på tide å prøve ut de små hvite solbærsmakende pillene igjen, Annika," sa legen til meg i dag da hun lyttet på hjertet mitt.
"Det virker ikke på meg. Ingenting virker på meg," svarte jeg.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
7 kommentarer:
Kjære Annika. Jeg ser på deg med stor beundring for den kampen du nå kjemper. Jeg vet så inderlig godt hvor forferdelig vondt det gjør og hvor vanskelig det er, men det er det eneste rette. Hvis det er livet du vil tilbake til så må du desverre igjennom denne tiden. Tenk når du en dag sitter og tenker tilbake på dette året, når du endelig kan kalle deg frisk. Da vil du være så lykkelig for at du pinte deg gjennom ambivalensen, smerten, "stemmene", mørket. Da vil du takke deg selv for at du holdt ut.
Gud, du aner ikke hvor mye jeg føler med deg. Du er tøff. Tøffere enn mange som ikke tør fordi de...ikke tør forlate "tryggheten". En faslk, stygg, farlig trygghet som kan drepe til slutt.
Jeg gleder meg stort til den dagen du gir ut bok :)
Hilsen Hilde som heier på deg mer enn du aner!!!!
vennen min! jeg aner ikke hva jeg skal si.. men du kommer til å få det bedre. ikke det at det hjelper noe nå, men..
tror du jeg kan besøke deg en dag denne uka?
<3<3
Tenke på dæ, Annika!<3
Annika=)
Du er ei tøff jente som kjemper en kamp som er tøffere enn noen! Jeg klare å vinne denne kampen, og jeg har troa på at du vil kare å vinne din kamp å!!
Det Hilde skriver er sant, om du vil tilbake til den "normale" verden, så må du gjennom denne grussomme kampen... Det som forrundrer meg veldig er at de vakreste personene i denne verden må gå igjennom denne kampen, det er ikke rettferdig...
Uansett har jeg troa på deg, sjøl om jeg ikke kjenner deg personlig.. (bare lest bloggen din en stund, men kjenner meg veldig godt igjen, da jeg var der du er nå)...
Lykke til, Jeg har troa på deg!
Klem fra Linn Jeanette
Du er sterk<3
De ekle solbærpillene virker ikke på meg heller... Det som virker litt av og til, er planer. Oppnåelige hyggeplaner. Akkurat nå er du jo litt stuck og kan ikke planlegge kinotur med noen og sånt, men kanskje noe annet? Langtidsplaner? (Og ting går som regel ikke som planlagt, men jeg liker å ha noe å se frem mot og holde fast ved likevel.) Og å skrive lister, som musikk man liker, bøker man har lest, bøker man vil lese, filmer, ønskeliste, drømmeliste osv. Kanskje er du for langt nede nå, men opp derfra kommer du, det lover jeg! Sender god energi >>>>>> :)
Annika, lille. Vi er mange som har vært der du er nå. Tenk på det. Folk klarer dette, du også. Det er jævlig, du føler at du drukner psykisk, jeg vet!
Men: Du kommer gjennom det, du gjør det. Hold ut, så går dagene, og så kommer lyset tilbake litt etter litt. Det er verdt det!
N fra sør