Kroppen min og jeg, vi lever i to helt forskjellige verdener. Så forskjellige at det er ufyselig, og den har tydeligvis bestemt seg for at den ikke vil være venn med meg lengre. Det begynner å bli så ille at vi har begynt å krangle, og den gjør ting som jeg så absolutt ikke er klar for, ting som jeg ikke har forberedt meg på, ting som jeg ikke kan fordra.
Jeg kan ikke forstå hvordan den har kommet frem til at det er helt greit å hoppe over noen tall, og for å ikke snakke om at den synes at det er helt greit å suge til seg vann, som om alle cellene skulle vært en forbannet svamp som trekker til seg alt som finnes av mulig væske.

I dag har jeg lyst til å dra fra kroppen min. Jeg er sint; både på den og på alt annet, og jeg vil hjem.