jeg har ikke ord nok som kan fortelle hvorfor jeg liker Paulo Coelho så godt; og selv om en del av bøkene hans er ganske "svevende" (noe som gjør at jeg kan forstå hvorfor noen ikke liker dem i det hele tatt) - er det ikke å komme bort fra at jeg er fryktelig glad i skrivemåten til denne brasilianske mannen.

Jeg er ferdig med "By the river Piedra I sat down and wept," og den er nydelig. Riktignok litt annerledes enn bøker som "Alkymisten", "Det femte fjell" og "Heksen fra Portobello," men absolutt verd å lese.

"Den andre er han som lærte meg hvordan jeg skulle være, men som ikke er meg. Den andre mener at mennesket har plikt til å bruke livet til å gruble på hvordan man skal samle sammen nok penger for å ikke dø av sult når man blir gammel. Så mye grubler han, og så mange planer legger han, at han fåørst oppdager at han lever idet hans dager på jorden er så godt som talte. Men da er det for sent."