Eller noe sånt, for i dag vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Det er rart, for når jeg har avspenning etter lunsj og middag, blir jeg liggende på gymmatta med pleddet over meg og med øynene igjen mens jeg tenker ut alle finurlige historier som jeg har lyst til å hamre ned på tastaturet. Jeg tenker på alle fortellingene og hendelsene jeg skal blogge om eller notere ned, og så glemmer jeg dem alle sammen når avspenningstimen er over og jeg bretter sammen ullpleddet mitt.

Jeg har vært innlosjert her i 17 dager nå, og jeg kan se at deler av meg holder på å komme til syne i speilbildet. Huden er ikke lengre like grå/hvit som eksossnø, og de fine potetsekkene jeg hadde under øynene da jeg kom hit, har minsket litt. Jeg er usikker på om jeg liker det, for denne prosessen fører med seg en del mindre heldige ting; sånn som vannsamlinger i beina, noe som får dem til å se skrekkelige ut - og siden tarmene er i ulage, har jeg fått en sånn fin liten mage som barna i afrika har. Det ser ut til at håret har litt lyst til å takke for seg igjen, det er i alle fall tegn på det på de hvite flisene på gulvet, og ikke minst i dusjsluken. Og det er vel her jeg skal slenge inn et jajamensann mens jeg prøver å snu det til det positive, og skriver at DET KOMMER TIL Å ORDNE SEG ETTERHVERT, mens jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg kommer til å få verdens vakreste hår når tingen som er meg fungerer vanlig igjen.

8 måneder, sier de. Javel, svarer jeg.
Ja. Altså. Siden jeg tydeligvis er på vei tilbake, fører det også med seg at humøret mitt er på tur til langtvekkistan og det samme er all lyst til å drive med ting og tang.
"Det hadde vært hyggelig om du var litt i stua sammen med oss i løpet av kvelden," sier de.
"Jeg har ikke lyst til å være i stua."
"Hvorfor ikke?"
"Jeg bare... nei.. føler ikke for det."
"Å. Du vet det, at det er lov å si at man ikke har det så greit."
"Det er det helt sikkert."

Ja. Dessuten mener legen her at det kanskje er på tide å gi solbærsmakende drittpiller et nytt forsøk, men jeg er jammen meg ikke så sikker, så jeg skulle tenke på det til mandag. Ellers har jeg fått massasje og tilbragt timer på en trestol mens jeg så ut av vinduet og prøvde å finne ut hvor mange prikker det er i veggen her.