mandag
Mandagcrap.
1/12/2009 03:47:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Nei, jeg vet ikke jeg. Hva annet kan man forvente? Jeg sov helt til kvart på sju, ble dratt avgårde til dommeren (som selvfølgelig har skutt rett til vers), vandret derfra med kaos i topplokket og usunne tanker, kastet på meg en dongeribukse, dro til sykehuset sammen med 1 stk svert pratsom personal for å ta blodprøver, kom tilbake, tid for blodtrykk, dadidadida og så var havregrøten servert på et fat fremfor meg. Ta en skje, åpne munnen, tygg, svelg, bli ferdig.
Runde 1 med meditasjon/avspenning er over, og nå er det bare en igjen. Heldigvis. Jeg kjenner jo at jeg blir litt smålei av den samme messende stemmen som jeg har hørt på i 6 dager - og jeg håper at de bytter cd i morgen eller på onsdag.
Det er rart å tenke på at jeg har vært her i en hel uke snart. Tiden har gått relativt fort, til tross for at jeg ikke gjør noe som helst annet enn å strikke på denne gyselige greia, lese Alkymisten (som jeg for så vidt snart er ferdig med), ligge på sofaen, blar i aviser og ser på tv. Jeg er veldig glad for at jeg har tv på rommet mitt, for da kan jeg se omentrent hva jeg vil. Bare synd at jeg går glipp av Top Model på mandagene, for det er ikke lov til å se på det og lignende tv programmer her. Skjønner tankegangen, men likevel.
Blodprøvene mine i dag var fine, noe som vil si at de trapper opp på "planen" min. Jeg vil fra og med i dag få et par ekstra kvalmende drinker inne i mellom måltidene, og jeg er ikke så glad i dem for de fyller hele kroppen på en særdeles merkverdig måte.
Pappa har forresten ordnet med en ny datamaskin til meg, og den ble/ blir sendt fra Tromsø i dag, og blir levert på døren her om 2 - 3 dager. Og dessuten har jeg fått brevet fra lånekassa, så i løpet av neste uke tikker det fem fine tusen kroner inn på kontoen min. Ikke at jeg har så mye bruk for penger for øyeblikket, men det er likevel fint å vite at man har en pen liten sum på kontoen, så kan jeg handle meg noe fint når jeg etterhvert får lov til det.
I går fikk jeg forresten et vurderingsskriv fra samtalen jeg var på, sist onsdag. Der sto det at de tilbyr meg 20 uker med behandling i første omgang, og jeg var usikker på hvordan jeg skulle reagere da jeg leste det. 20 uker er forferdelig lenge, men det betyr ikke at jeg må være her i alle de ukene. Heldigvis.
Ellers har jeg fylt ut noen skjemaer, og snart er det middag. Igjen.
Runde 1 med meditasjon/avspenning er over, og nå er det bare en igjen. Heldigvis. Jeg kjenner jo at jeg blir litt smålei av den samme messende stemmen som jeg har hørt på i 6 dager - og jeg håper at de bytter cd i morgen eller på onsdag.
Det er rart å tenke på at jeg har vært her i en hel uke snart. Tiden har gått relativt fort, til tross for at jeg ikke gjør noe som helst annet enn å strikke på denne gyselige greia, lese Alkymisten (som jeg for så vidt snart er ferdig med), ligge på sofaen, blar i aviser og ser på tv. Jeg er veldig glad for at jeg har tv på rommet mitt, for da kan jeg se omentrent hva jeg vil. Bare synd at jeg går glipp av Top Model på mandagene, for det er ikke lov til å se på det og lignende tv programmer her. Skjønner tankegangen, men likevel.
Blodprøvene mine i dag var fine, noe som vil si at de trapper opp på "planen" min. Jeg vil fra og med i dag få et par ekstra kvalmende drinker inne i mellom måltidene, og jeg er ikke så glad i dem for de fyller hele kroppen på en særdeles merkverdig måte.
Pappa har forresten ordnet med en ny datamaskin til meg, og den ble/ blir sendt fra Tromsø i dag, og blir levert på døren her om 2 - 3 dager. Og dessuten har jeg fått brevet fra lånekassa, så i løpet av neste uke tikker det fem fine tusen kroner inn på kontoen min. Ikke at jeg har så mye bruk for penger for øyeblikket, men det er likevel fint å vite at man har en pen liten sum på kontoen, så kan jeg handle meg noe fint når jeg etterhvert får lov til det.
I går fikk jeg forresten et vurderingsskriv fra samtalen jeg var på, sist onsdag. Der sto det at de tilbyr meg 20 uker med behandling i første omgang, og jeg var usikker på hvordan jeg skulle reagere da jeg leste det. 20 uker er forferdelig lenge, men det betyr ikke at jeg må være her i alle de ukene. Heldigvis.
Ellers har jeg fylt ut noen skjemaer, og snart er det middag. Igjen.
Etiketter:
Capio
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Hvorfor ikke takke ja til det du får, når du først er inne i det? Er jo ikke vits å slutte etter halve tiden og falle tilbake like fort som ellers. 20 uker er ikke mye, det vet du nok innerst inne. Lykket il.
Top model går jo sikkert 20 sesonger til, så ikke verdens undergang ;D
Skal si fra hvem som vinner jeg =p
*tenker på deg* <3
Hold on and stay strong,
i know you can do this!!<3
Kjemp på videre Annika! Det er kjempetøft på Capio, I know, for jeg har vært der selv, og det er jo mye mat der som er tøff i begynnelsen. Men tro meg, 20 uker der er lite, det er 5 mnd, noe man virkelig trenger for å komme seg etter å ha vært på bånn. Mange trenger også ekstra uker, så bare bit tennene sammen og hold ut. Og bruk personalet for det de er der for, grin og hyl hvis du føler for det, for det hjelper ikke å holde det inni seg. Da eksploderer det endag! Lykke til videre, og jeg håper du kommer deg videre i kampen
Er du fra Tromsø? Det er jeg hvertfall, morsomt om du og var det.
www.alittlestep.blogg.no
Hei hei!
Jeg er nok fra Tromsø, ja :)