onsdag

Lenvo 3000 og fruktsalat med vaniljeis.


Det sier jo seg selv at det å servere fruktsalat med vaniljeis som dessert etter en hovedrett som man så absolutt er skrekkelig allergisk mot, til et menneske som er igjennomsyret av elefantstemmen, er å be om den største hjernecellekrigen i tidenes historie. O, grusomhet. Herved har jeg fått meg et nytt hateobjekt, og det er denne dagen, denne dagen som jeg aldri får vite når kommer, bortsett fra at den kommer til å komme - og jeg må igjennom den. Hver uke. Fra og med i dag kommer jeg til å gå å grue meg hver dag til denne dagen, og jeg kan puste lettet ut når den er over.

Og der satt jeg da, Annika, atten år og fire måneder, klokken 1210, og gråt som et lite barn som har falt av sykkelen sin og fått skrubbsår på knærne. Tårene så ikke ut til å ville ta noen ende, og vaniljeisen var smeltet lenge før jeg tok opp skjea og begynte på prosjektet som så ut til å ta livet av meg. Jeg skal fortelle dere en ting: det er jammen ikke bare bare å spise sørpeis med fruktsalat. I alle fall ikke på en sånn onsdag som i dag.

Jeg kan snart begynne å lage meg ei liste over dager jeg gruer meg til. Foreløpig er det to dager, nei tre, faktisk: suppedagen, dommedagen og kosekveld dagen.

Nå har jeg vært her i ei hel uke, og jeg har lagd ny plan for neste uke sammen med M som har steppet inn, siden E er syk og ikke kan være her før på mandag. M er hyggelig hun, og jeg liker henne godt. Denne planen ser ut som den forrige omentrent, og jeg må nok se frem til nok ei uke med rumpesitting og strikking, men til min store GLEDE har jeg fått en flunke ny Lenvo 3000 levert på døren, sammen med en pakke fra mamma.
Så. Nå er jeg på nett igjen, og kan blogge med bilder og hele pakka, noe som vil si at kokeboka mi også kommer til å bli litt mer oppdatert etterhvert. Jeg skjønner fint lite av denne datamaskinen enda, fordi det er så mange nye duppeditter og ting og tang, men jeg finner nok ut av det etterhvert.

Ooog. Det vil si at jeg kan grave meg ned i Sex & singelliv igjen, hadde det ikke vært for at jeg må lese den idiotiske "Tatt av Kvinnen".

4 kommentarer:

Caroline sa...

Det er lov og gråte <'3
Hvem hadde ikke gjort det i den store kampen du kjemper?
Du har lov og være svak,
For du er ikke sterk før du tillater deg selv og være svak!<3

Anonym sa...

Husker selv hvor ille de suppe dagene var. Men du...det blir bedre. Lover deg det!E er en kjemoeflink terapaut. Du er heldig som har henne! Stå på videre!

Fly me to the moon sa...

Du er kjempeflink, Annika! Stå på!! Vi er mange som heier på deg :) Elefantstemmene skal dø!

Ps. suppedag, hva vil det si? Bare suppe hele dagen? Bokstavelig talt? hehe.

123 sa...

Det er lenge siden jeg følte meg så glad som dette over å finne en blogg. Du skriver tekst jeg vil lese, og uansett hva det handler om merker jeg at det eneste jeg vil er å lese.

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive