Joda, jeg begynte på Doppler i går kveld. Siden den sto så fint plassert i bokhylla i stua, og siden jeg faktisk likte Tatt av Kvinnen, bestemte jeg meg for å gi Erlend Loe og denne boken som alle har lest (bortsett fra meg) en sjanse. Det var kanskje dumt av meg, for hadde jeg ikke gjort det, kunne jeg kanskje levd videre med tanken om at Erlend Loe ikke er så verst. Men dengang ei, for denne melkepakkboken bekrefter bare alle mine tidligere tanker om at jeg ikke liker Erlend Loe, og i alle fall ikke Doppler.
Ja, jeg kan forstå at den skal være morsom; hvis man da liker underbuksehumor og korte setninger og kalver som bor i telt sammen med en mann som bare drikker skummetmelk, fordi han mener at det er menneskets mest geniale oppfinnelse - ja, jeg kan forstå det. Bare synd at jeg så absolutt ikke har den formen for humor, og synd at jeg nok aldri kommer til å forstå meg på det heller.

I dag fikk jeg pakke fra Lars. Han har vært så snill at han har brent mange dvd plater til meg, sånn at jeg har noe å holde på med. Lars er en hyggelig fyr, det skal han ha. Jeg har enda ikke sjekket ut hva som er på alle disse platene, men det kommer. Det er i alle fall en god del musikk, og det er fint, for det trenger jeg.

Egentlig liker jeg torsdager, for da kommer Mia hit. Det gjorde hun også i dag, heldigvis, noe som gjorde dagen noen hakk bedre for min del. Jeg liker Mia så godt at jeg blir varm i hjerterota av å tenke på henne, og jeg gleder meg til bevegelighetskvoten min øker litt, sånn at vi kan gå tur sammen. Gjøre ting. Ting som er okei og hyggelig og som kan trimme smilebåndene og sende litt solskinn inn i sjela.
Hun kom med en rose til meg i dag, samt to bokser snus. Glede.