Jeg har et fint kjøkkenbord. Det er skjevt, men det står ganske greit plassert ved siden av vinduet, og sånn at jeg kan sitte å se ut på den fine snøen som daler ned utenfor. Det er riktig nok ikke så mye brukt, men det er fint likevel. Duken burde vært byttet ut - fordi den er full av kanel, men det får så være.

Det er det samme vært år på denne tiden. Jeg vet ikke hva det er, men motivasjonen for ting og tang er forferdelig dalende og jeg har mest lyst til å krype under dyna og skru av lysene. Men det kan vi ikke ha noe av; jeg skal være stor jente, gå på skolen uten for mye fravær, være flink, møte opp, være sosial og ikke minst: ha et liv.

Ja. Akkurat.
T og jeg var ikke så gode venner i dag. Hun virket sint på meg av en eller annen grunn; kanskje fordi jeg kom inn i rommet hennes med en dose "konstruktiv tankegang" som hun sa - og gikk ut derfra med vanndammer i øynene og et stort gigantisk "JEG VET IKKE" hengende igjen bak meg. Det var ikke så veldig givende, og akkurat nå ser jeg fram til legetimen hos drittkjerringa på onsdag - for hun er for øyeblikket mitt eneste håp. Åh, så morsomt alt er.

Ellers har jeg gjort fint lite. Gunn - Iren og jeg var på Amfi for å se etter noen julegaver og gjøre ingenting, men jeg handlet ikke noe. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal kjøpe til folk i år, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne heller. Mamma? Pappa? Sandra? Inger? Helle? Nei, jeg har ikke en fjerneste anelse. Gavetips, anyone?
Og så har det vært sesongens nest siste Top Model. Den ble avsluttet med "fortsettelse følger..." og er det noe jeg ikke kan fordra, så er det sånne greier. Jeg gleder meg til neste mandag!

Jeg har i alle fall skrevet norsk artikkelen som skal være ferdig til i morgen, men senga står fortsatt med det samme gamle sengetøyet på - og nå er det for sent for å skifte. Synd det der.