søndag

Frihet?

Jada, jeg vet at jeg er elendig til å oppdatere bloggen min, men det har sine naturlige årsaker: nett- tilgangen her på madhouse er dessverre ikke ubegrenset, og jeg orker svært sjeldent å traske ned de hundre og ørten trappetrinnene til underetasjen. Så... Da får det bare bli sånn.

Det har skjedd svært lite her. Akkurat nå er jeg det eneste mennesket med "pasient" stemplet som er inne, J er på perm og joda, det er ikke mye som skjer. Siden jeg kom tilbake fra Kreta, har jeg sittet rett opp og ned i senga og i den fine sofaen i stua - glodd på CSI og hva det enn måtte være i forsøk på å få tiden til å gå.

Vel. Jeg har kommet fram til en ting: det er på tide å forlate dette stedet her. For godt. Etter mye tenking fram og tilbake, har jeg funnet ut at jeg ikke KAN være her lengre. Det går ikke, det svir for mye innvendig og siden jeg ikke går så godt overens med dr.hjernefikser, kan jeg like godt pakke sammen sakene mine og dra her fra.
Juridisk sett er jeg jo på "frivillig", så i prinsippet kan jeg egentlig bare dra når jeg måtte ønske. Og jo, å slippe ut her i fra er det eneste jeg har i hodet mitt for tiden. Ut. JEG VIL UT!

Jeg vet ikke helt hva mamma og pappa mener om dette, men det spiller ikke så stor rolle - for jeg har bestemt meg. Jeg har bestemt meg for at nok er nok, jeg vil ut, puste frisk luft, trene, gjøre de små dagligdagse tingene som for eksempel: se film hos Inger, sitte på verandraen, tusle tur med hunden min, gjøre ingenting, hoppe på trampolina og ting som det. Ting jeg ikke kan gjøre når jeg er her.
Og dessuten har jeg bestemt meg for noe annet også: jeg skal flytte. Jeg SKAL begynne på skole i Narvik, jeg skal rydde sammen rommet mitt på Kvaløya og jeg SKAL flytte for meg selv på en egen hybel i en stygg drittby langt unna UPA, langt unna dr.hjernefikser og være på egenhånd.
Jeg skal prøve, og går det til helvete (som alle tror..), javel, da har jeg lært det og - og kan jo dra hjem igjen. Mamma og pappa vil alltid holde døren åpen for meg så lenge jeg er levende.

Jeg vet hva jeg vil.

  • Flytte. Bo for meg selv.
  • Få et kjæledyr - sånn at jeg får noe å pusle med.
  • Gå på skole, jobbe - gjøre ting.
  • Trene.
  • Puste.
  • Være sammen med vennene mine igjen, gjøre småting, drikke øl, se på filmer, gå på kino og vice versa.
  • Spise etter mine lover og regler.
Ja. Sånn er det.
Jeg kommer hjem på tirsdag, jeg har bestemt meg og nesten ingenting kan få meg til å forandre mening.

1 kommentarer:

Anonym sa...

Ja du har bestemt deg.
jeg har fulgt deg en stund her og på solbloggen.
Og jeg syntes du har vært flink, men Annika er det sånn at du ikke ønsker å bli frisk??????
Du er nok i en fase hvor kampen er kjempe tung og kanskje det å bli frisk til og med virker skummelt.
Du er på god vei og jeg tror du vi klare det, men alene.....????
Tenk deg godt om nå, du kan ikke
flytte fra deg selv. Og om du ikke
planlegger godt og får med deg støttespillere dit du drar kan alt du har kjempet deg igjennom være forgjeves.du blir underlagt ana sin makt. sigrid

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive