fredag

Litt sånn der om Capio.

Jeg har fått mange spørsmål fra dere angående Capio, og om den behandlingen jeg "holder på med" for øyeblikket. Får, er vel muligens ordet.

For å gjøre en ting klart: jeg er langt fra ferdig med behandlingen. For tiden er jeg hjemme i min første "utskrivningsperiode," noe som vil si at jeg er hjemme i et visst antall dager/uker - for så å dra tilbake til Fredrikstad. Som dere sikkert har fått med dere, dro jeg fra Fredrikstad onsdag 4.mars, og etter planen skal jeg tilbake mandag 16.mars.

Det er sånn behandlingen fungerer. Først drar man dit på en "forvernsamtale," der lederen av senteret + en behandler vurderer om vedkommet vil nyttiggjøre seg av behandlingen de tilbyr. Hvis de finner ut at det er mulig, får man plass - og man må selv bestemme seg for om man vil takke JA, eller la være. Deretter får man et visst antall uker med behandling - og når disse er brukt opp, kan man søke til helseforetaket som dekker utgiftene om flere uker, hvis det er nødvendig.

Man er på senteret noen uker i starten, noe som varierer fra person til person, avhengig av hvordan tilstand man er i når man kommer. Siden Capio behandler alle typer matproblemer, er det også individuelt hvor mange uker man trenger å være der, før man drar ut i verden igjen. Det er sånn det er. Noen uker på Capio, hjem for å virkelighetsprøve matprogrammet, tilbake til Capio, og ut i verden igjen. For min del er det greit sånn; for det er lettere å være på senteret enn å være ute i verden. Capio er trygt og sikkert, og det er mennesker rundt en hele tiden, som hjelper og veileder og forteller deg hvordan ting skal gjøres. Ute i verden har man bare seg selv, og det er der den endelige jobbingen må gjøres.
Man blir ikke bedre med å bare være innlagt. Man må ut, man må prøve - og sånn er det. Og når man har vært ute en stund, fått erfaringer på godt og vondt, er det helt sikkert fint å dra tilbake, for å få oppfriskning og veiledning igjen.

Det er vanskelig å være ute. Vanskelig fordi man har opparbeidet seg strategier og uheldige mønstre som det er fryktelig lett å falle tilbake til. Man har brukt mange år på å bygge opp disse idiotiske tingene, og det er vanskelig å snu alt sammen. Å bli bedre og etterhvert, forhåpentligvis frisk, fra et bittelite ernæringsproblem, er en 24 timers arbeidsdag. Det er vanskelig å forklare hvordan det er og hvor vanskelig det kan være; men som ei av jentene på senteret sa, da hun fortalte hvordan hun prøvde å beskrive situasjonen sin for pårørende: "Tenk deg at du er ute å kjører i en bil, og du kommer til et lyskryss. Du har noe du skal rekke, og så blir det plutselig rødt lys. Sånn er det når jeg skal spise."

Hvis det skulle være flere spørsmål om ting og tang, går det an å sende meg en mail. Jeg skal svare på dem, jeg lover!
annika_alexandersen@hotmail.com

3 kommentarer:

Camilla sa...

Jeg synes det er fantastisk å lese den positiviteten du utståler i de siste innleggene!! Stå på, dere skal du klare!!! Jeg er ordentlig stolt på dine vegne =D Stor klem fra Camilla :)

Linn Jeanette sa...

Jeg synes du beskriver det veldig bra.. Jeg har nå aldri vært på Capio, men fastlegen min har vært overlege der, så kjenner igjen en god del fra våres opplegg...
Stå på... Jeg har troa på deg, sjøl om du kommer til å møte vanskeligheter på din vei...
Som ordtaket sier... I motbakke går alt oppover:p

Lykke til!
Er her for deg om det er noe jeg kan bidra med... Har gått denna motbakken sjøl....

Caroline sa...

Skjønner det du forteller,
det tar tid ikke bare etter en behandlingsperiode =)
Men jeg heier på deg for denne gangen her uansett ;D
JEg klarer ikke helt sette meg inni det og ikke spise,
Jeg overspiser istedet..
Tror nesten man må ha opplevd anoreksi for og skjønne det sann helt ordentlig!
Men og lese hvordan du forbedrer deg og hvor glad jeg blir når det små positive som kommer fram innmellom gjør meg er det jeg setter fokus på =)
Du er ei fantastisk jente og du får nok mer en nok mail og brev på nettby fra meg ;D
ps. jeg savner bilder i bloggen din :O ja, jeg elsker bilder ;D
*KoseMoseOverdose* <3

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive