søndag

Just wanna live.

 det er dager der jeg pakker sammen nesten hele sykdomshistorien,
tar på meg ansiktet og blikket, kler på meg skoene og danser, metaforisk sett, 
inn i de små morgentimer. det er dager der jeg skulle ønske det ikke spilte noen rolle.
tiden som var, tiden som har vært. timer der jeg skulle ønske det ikke utgjorde noen 
forskjell på dagen i dag, på nået, på her og nå eller på dagene som kommer.
jeg vil bare leve. være levende. 


 melankolien får ofte siste ord. ikke fordi jeg er "kroniker", ikke fordi jeg ikke kan finne 
oppturer og optimisme på steder der jeg tidligere ikke fant et snev av dagslys 
eller latter. men fordi følelsene ikke spiller på lag med fornuften og fordi
jeg sliter med å tolke signaler og symptomer, og kjører linjen fullt ut
uten å tenke helt gjennom. uten å tenke konsekvenser. 
men når lysten til å eksistere er så sterk, så voldsom og intensiteten i handlingene
når et nytt level, kommer til et nytt platå er det vanskelig å stoppe opp.

pust.


å puste er i seg selv ikke så vanskelig. innånding og utånding er en sentral del
av den menneskelige fysikken, anatomien og fysiologien.
men mengden oksygen, mengden som fyller lungene varierer. 

jeg vil bare være levende.



Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive