onsdag
I will always return.
5/18/2011 11:06:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
foto: Nadia
når senga føles som hele verden og gardinene framfor vinduet stenger menneskeheten ute
og matlysten er redusert til et minimum - bortsett fra hveteboller, hveteboller med rosiner, hveteboller med sjokolade, hveteboller uten noenting, når hjertet dunker hardt, når realiteten slår inn,
når sommerfuglene har stilnet, når de rosa skyene faller i rasende fart
og jeg blir sliten, så sliten av å hele tiden komme tilbake til det såkalte utgangspunktet
da trenger jeg å få ting i perspektiv.
perspektiv. perspektivet.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
4 kommentarer:
Å , Annika.. Får så vondt av deg! Du strever virkelig nå. Hadde selv dilla på hveteboller i bli-frisk-prosessen. Unnskyldte meg selv m "jeg trenger ikke lage middag, boller gjør samme nytta". Men når 16-20 boller går ned på høykant dager i strekk så blir d galt. Er du i noen form for terapi nå? D er kanskje nå du er i den kritiske fasen for å utvikle bulimi..?? Lyst til å holde rundt deg å gi deg en skikkelig bjørneklem og passe på deg!
Jeg strever, men det går heldigvis bra med maten. Overspiser ikke - takk og lov. Den perioden er jeg heldigvis ferdig med, men matlysten er elendig. Håper det blir bedre etter hvert.
tusen takk for fine ord <3
<3
<3 <3 <3