onsdag
Fornuft og følelser.
5/11/2011 09:17:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
gulvet på det bittelille rommet mitt er dekket av to madrasser og selv om det ikke kan måle seg med å ligge i min egen seng som egentlig er alt for smal, kjenner jeg en viss glede i kroppen når jeg krøller meg sammen på siden eller på magen med den ene hodeputa under brystkassa, og kjenner hvordan hjertet dunker når jeg trykker inn nye bokstaver eller blar om til neste side i boka jeg akkurat har begynt å lese i. jeg har ikke vært på skolen på to dager. men det gjør ingenting, ikke nå, for jeg hviler med kroppen, med pusten, med hele meg og jeg eksisterer, jeg eksisterer.
jeg gleder meg så mye til det blir helg at jeg blir helt grønn.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
2 kommentarer:
Fint å lese Annika! Godt å høre at du klarer å slappe av, kjenne at du faktisk slapper av og at det er greit! En herlig følelse <3
Hei! Jeg prøvde å legge igjen en kommentar på innlegget som var ovenfor, men jeg tror ikke kommentarfeltet funket, så prøver igjen.
Først og fremst synes jeg det var utrolig tøft gjort av deg å publisere forrige innlegg. Sterk lesing! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skrev, og har lenge trodd at jeg var den enste som hadde det slik, men vet at dette er ganske vanlig. Det er dumt at dette aspektet ved en spiseforstyrrelse ikke kommer så godt frem, og jeg tror det er som du sier at det kan være en siste fase.
Jeg synes du virker som en utrolig sterk person, Annika. Du har vært gjennom mye, og jeg er så glad på dine veiene at det går bedre:)